Hvert 4. år engasjeres det nye meddommere. Det er bystyret som velger de som skal stå på liste over mulige meddommere til tingretten og lagmannsretten. Til den enkelte rettssak trekker så domstolsadministrasjonen dommere tilfeldig fra den lista. Det betyr at det kan gå kort eller lang tid mellom sakene en blir involvert i. De fleste blir innkalt til 1-3 saker i året.
Meddommerne er med på å avgjøre om tiltalte er skyldig og hvor lang straff vedkommende skal få. Meddommernes stemmer veier like tungt som fagdommernes.
I 2024 skal det velges nye meddommere. Politisk sekretariat i Haugesund kommune inviterer interesserte til å melde seg til tjeneste. Ut fra de som melder seg, vil det så bli lagt fram et forslag som bystyret tar stilling til. Også de som er med fra før må søke for å få fortsette.
Her kan du melde din interesse for å stille som meddommer
Søknadsfristen er 18. mars 2024.
Det er noen krav til å kunne tjenestegjøre som meddommer. En må være mellom 21 og 70 år på det tidspunktet en blir valgt. En må ikke være fradømt stemmeretten eller dømt for visse straffbare forhold. Stortingsrepresentanter og statsråder er blant gruppene som ikke kan bli meddommere. Det gjelder også noen få yrkesgrupper.
Den som velges, må ha tilstrekkelige norskkunnskaper, og for øvrige være personlig egnet til oppgaven.
I tillegg må vedkommende være over 21 år og under 70 når valgperioden starter. En kan ikke være meddommer hvis en er fradømt stemmeretten i offentlig anliggender eller en er under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene.
En må være innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen, og være statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen.
Utelukket fra valg på grunn av stilling er:
- representanter og vararepresentanter ved Stortinget
- statsrådets medlemmer, statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor
- statsforvaltere og assisterende statsforvaltere
- utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene,
- ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kriminalomsorgen og personer som er tildelt begrenset politimyndighet,
- ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen og dens styre,
- ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen
- praktiserende advokater og advokatfullmektiger
- kommunens administrasjonssjef
- den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn ett år
- den som er idømt forvaring eller særreaksjoner etter straffeloven § 40 eller §§ 62 til 65
- den som er idømt ubetinget fengselsstraff i ett år eller mindre, og det ved valgperiodens start er mindre enn 15 år siden dommen var rettskraftig
- den som er idømt betinget fengselsstraff, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig
- den som er idømt eller har vedtatt bøtestraff for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig eller vedtakelsen
- den som har fått betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden avgjørelsen var rettskraftig. Dom på samfunnsstraff medfører utelukkelse er avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Ved delvis betinget fengselsstraff vurderes hver del for seg etter første ledd.
Kommunen vil motta praktisk informasjon om gjennomføring av vandelskontroll fra Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester.
Meddommere til jordskifterettene skal velges etter reglene om valg av meddommere i domstolloven. I tillegg til de generelle kravene, stilles det et særlig krav om at jordskiftemeddommere skal være «kunnige i saker som jordskifteretten […] til vanleg har». Med «kunnig» menes det at meddommerne «har greie på, kjenner til eller veit noko om det saka gjeld»
Skjønnsmedlemmene (tidligere kalt skjønnsmenn) kan langt på vei karakteriseres som en type sakkyndige meddommere. De deltar både i tingretten, jordskifteretten og lagmannsretten i rettslige skjønn og overskjønn (skjønn i lagmannsretten). Slike skjønn er en form for rettergang hvor formålet som regel er å fastslå verdien av eller rettigheter i fast eiendom.
Skjønn brukes mest i forbindelse med ekspropriasjon og når områder blir vernet etter lov om biologisk mangfold. Skjønn kan også brukes i forbindelse med erstatning etter naturskade. Skjønnsmedlemmene skal alltid utgjøre flertallet målt mot antallet fagdommere. Skjønnsmedlemmer utnevnes av fylkeskommunen etter forslag fra kommunene. Det er ingen øvre aldersgrense for å utnevnes.
Forliksrådet er den laveste domstolen for sivile saker i Norge. Det er både en meklingsinstitusjon og en domstol.
Forliksrådet skal legge til rette for at partene får løst en tvist ved mekling eller dom. Et rettsmøte i forliksrådet er mindre formelt og mindre omfattende enn et rettsmøte i de andre domstolene.
Alle kommuner skal ha et forliksråd. Forliksrådet består av tre rådsmedlemmer, og en av disse er leder for forliksrådet. Et forliksråd kan ha flere avdelinger med tre medlemmer i hver avdeling. Rådsmedlemmene velges av kommunestyret for fire år av gangen. Fylkesmannen fører tilsyn med forliksrådene.
Haugesund kommune bidrar til å velge mange meddommere til Haugaland og Sunnhordland tingrett som har faste rettslokaler i Haugesund og Stord. Dessuten skal det velges meddommere til Gulating lagmannsrett som har faste rettslokaler i Bergen, Stavanger og Haugesund. Men rettsaker kan også bli satt i andre lokaler. Det kan også være meddommere i jordskifteretten og i en del sivile saker (som betyr at det ikke er straffesaker). Til alle rettsinstansene kan det være behov for skjønnsmedlemmer. Til forliksrådet skal det oppnevnes tre medlemmer og tre varamedlemmer.
Les mer om meddommere på domstolens nettsider