Folkehelsearbeid er en lovpålagt oppgave for kommunen. Tiltakene vi gjør gir ikke effekt over natten, men endring går sakte og utgjør gjerne bare desimaler. Derfor er det viktig å merke oss endringer. Nå har Folkehelseinstituttet (FHI) publisert årets folkehelseprofiler som gir alle landets kommuner en pekepinn på hvordan det står til med folkehelsen lokalt.
Hvordan har barn og unge det i Haugesund?
Mye tyder på at arbeid over tid med å bedre barn og unges levekår og tilbud gir resultater:
- Færre barn enn ellers i landet bor trangt i Haugesund.
- Gode tall på gjennomføring av videregående skole. Allikevel verdt å merke seg at fullføringsgraden er markant lavere for yrkesfag.
Frafall i videregående har mange ulike årsaker. En faktor FHI løfter frem er leseferdigheter i 5. klasse. Her har Haugesund 25% av 5.klassingene som presterer på det laveste nivået i leseferdigheter. Denne andelen har gått ned med 3 prosent siden i fjor. Mye tyder på at skolenes systematiske arbeid gir resultater, samt satsing på leseglede gjennom folkebiblioteket og skolebibliotekene.
- Haugesund har en høyere andel barn og unge som er med i en fritidsorganisasjon.
- Andelen som trener mer enn en dag i uken har økt.
- Vi ser også at vi har lavere andel overvekt blant 17-åringer som møter til sesjon.
Her er det gode grunner til å tro at arbeidet med tiltak som Fritidskassen, fritidstilbud og gratis åpne tilbud har bidratt til positiv utvikling. Vi vet også at ungdom i Haugesund i større grad enn landssnittet sier de er fornøyde med livet, foreldre, med lokalmiljøet og med møtestedene sine.
På den andre siden vet vi at det er utfordringer knyttet til psykisk helse. Dette utfordringsbildet har gjort at vi allerede har rustet opp støttende tjenester for barn, unge og familier.
Andelen barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt, er også gått ned. Likevel lever fortsatt ett av ti barn i Haugesund i fattigdom.
Folkehelsen for øvrige innbyggere i Haugesund
Årets folkehelseprofil tar for seg befolkningsendringen som ligger foran oss. Haugesund ligger på nivå med landet ellers når det gjelder andel eldre nå og fremover.
- Eldre med lav utdanning og inntekt har flere sykdommer, helseplager og kortere forventet levealder.
- Tall fra Haugesund viser at vi har lavere andel i befolkningen med vgs. eller høyere utdanning.
- Haugesund har også høyere forekomst av flere ikke-smittsomme sykdommer som er relatert til livstil og levekår.
Når en ser på disse indikatorene kan dette bety et økt press på helsetjenestene når denne gruppen blir eldre. Sagt med andre ord vil sosiale forskjellene nå gi større helseutfordringer i fremtiden.
Hent folkehelseprofilen fra Haugesund kommune på Folkehelseinstituttet sine sider
Pixabay