Anne Bjørnstad er leder for Vedtakskontoret i Haugesund kommune
Liv Alsaker Sande
–Vi må tørre å snakke om forventninger. Vi skal gi nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester også i fremtiden. Samtidig forventer vi at innbyggerne bruker egne ressurser og prøver alltid å finne løsninger på utfordringene, sier Anne Bjørnstad som har vært leder for Vedtakskontoret i Haugesund siden 2012.
Fra bestillerkontor til vedtakskontor
En gang het det bestillerkontor. I 2012 gikk kommunen bort fra dette da det rett og slett lå for mange føringer og forventninger i navnet på tjenesten. For det var jo ikke slik at folk bare kunne bestille seg tjenester. Etter 2012 har navnet vært Vedtakskontoret.
– Det er nok et mer passende navn på et kontor som tildeler knapphetsgoder. Fremdeles går vi på hjemmebesøk før vi gjør vedtak og vi bruker tid på informasjonsinnhenting slik at gjør vurderinger som er forsvarlige og tilpasset situasjonen til den som søker, sier hun.
Et felles ansvar – for framtiden
At kommunen står overfor store demografiske endringer, er ingen hemmelighet. Statistikkene er tydelige: Flere vil trenge hjelp, mens færre jobber i helse- og omsorgstjenestene i årene som kommer. For Anne Bjørnstad og kollegaene hennes gjør dette det ekstra viktig å snakke åpent om hva kommunen faktisk kan tilby – og hva innbyggerne kan gjøre selv.
– Vi ønsker å være ærlige. Vi vil møte folk med respekt, men også med tydelige forventninger. Målet er jo at alle skal kunne bo trygt og godt hjemme. Da må vi våge å ta samtaler som tidligere kanskje har vært litt vanskelige, sier hun.
Når små grep gir stor effekt
Mange tenker ikke over hvor mye enklere hverdagen kan bli med helt enkle tilpasninger i hjemmet. Et støttehåndtak på badet, bedre belysning, fjerning av terskler eller en robotstøvsuger kan gjøre store forskjeller for både trygghet og mestring.
– De fleste ønsker å klare seg mest mulig selv. Og ofte er det små, smarte grep som gjør det mulig. Vår erfaring er at mange blir både lettet og stolte når de finner løsninger som gir dem større frihet i hverdagen, sier Bjørnstad.
Hun understreker at kommunen alltid vurderer om teknologiske hjelpemidler eller forebyggende tiltak kan være nok – før det fattes vedtak om tjenester. Det handler om å bruke ressursene der behovet er størst, men også om å støtte innbyggerne i å ta kontroll over eget liv.
Frivillighet som kraft
En viktig del av framtidens omsorgstjeneste er samarbeidet med frivilligheten blant annet for å motvirke ensomhet. Det kan være besøksvenner fra Røde Kors, følgevenner til lege, møteplasser, aktivitetsgrupper eller nabohjelp.
– Noen trenger ikke helsepersonell – de trenger bare et menneske. En som har tid, en som kan slå av en prat eller være med ut på en liten tur. Den type fellesskap kan ikke kommunen vedta, det må skapes sammen med frivillige og nærmiljøet, sier Bjørnstad.
Hun beskriver frivilligheten som en «varm ressurs» som gjør hverdagen rikere for mange – et viktig supplement til helsevesenet som allerede er presset.
Klare forventninger – for å skape trygghet
Vedtakskontoret har i år valgt å formulere et tydelig sett forventninger, både til hva kommunen lover, og hva innbyggerne må bidra med. Klare rammer skaper trygghet, mener Bjørnstad.
– Det viktigste er at folk vet hva de kan forvente av oss, og hva vi forventer av dem. Når vi spiller på lag, får vi til de beste løsningene. Og vi ser jo hver dag at mennesker som tar i bruk egne ressurser, opplever økt mestring, sier hun.
Veien videre
Kommunen skal fortsatt levere nødvendige og forsvarlige tjenester. Men framtidens omsorg vil i større grad handle om samarbeid, forebygging og tidlig innsats – og om å hjelpe folk til å hjelpe seg selv.
– Vi ønsker å ruste innbyggerne våre til gode valg. Det handler om forberedelse, trygghet og livskvalitet. Jo tidligere vi sammen tar de viktige samtalene, desto bedre står vi rustet for framtiden, sier Anne Bjørnstad.
Les også:
Forside - Bo trygt hjemme
Vedtakskontoret