– Vi går i pluss, men resultatet er svakt og langt under måltallet vårt på 1,75 prosent. Økonomien er fortsatt hardt presset, sier økonomisjef Mari Rønnevik. Resultatet er svakere enn opprinnelig budsjett, men samtidig litt bedre enn prognosen som ble lagt fram etter andre tertial.
Bedre inntekter enn ventet
En forklaring på at resultatet ble bedre er høyere inntekter. Inntektene (skatt og tilskudd fra staten) – ble 74,7 millioner kroner høyere enn budsjettert. I tillegg har kommunen hatt noe høyere renteinntekter enn forutsatt, blant annet som følge av et fortsatt høyt rentenivå.
Økonomisjef Mari Rønnevik
Idar H. Pedersen
– Vi har hatt bedre skatteinngang enn forventet. Det har vært avgjørende for at vi ikke kom dårligere ut, sier Rønnevik.
Inntektene har økt med 7,1 prosent fra året før. Samtidig understrekes det at inntektsveksten ikke alene løser utfordringene.
Kostnadene øker betydelig
Utgiftene har økt med 5,7 prosent. Kommunen har merforbruk innen flere områder innen Helse, omsorg og sosiale tjenester, Oppvekst og By og samfunn. Det vil si 192 millioner kroner mer enn budsjettet la opp til – det er ikke forsvarlig.
Vi ser at behovene innen helse, omsorg og barnevern er store og krevende. - Dette er tjenester kommunen er forpliktet til å levere, og kostnadene øker, sier kommunedirektør Ole Bernt Thorbjørnsen.
Samtidig er det gjort tiltak for å redusere kostnader. Innleie av helsepersonell er redusert med om lag 5 millioner kroner sammenlignet med 2024.
– Det er et steg i riktig retning, men vi har fortsatt et høyt kostnadsnivå, sier Thorbjørnsen.
Høy gjeld og lavere buffer
Kommunens netto lånegjeld utgjør nå 79 prosent av driftsinntektene. Måltallet er under 75 prosent. Sparepengene – kommunens økonomiske buffer – er på 110,8 millioner kroner. Det tilsvarer 3 prosent av inntektene. Måltallet er 7 prosent.
– Det gjør oss mer sårbare dersom inntektene svikter eller kostnadene øker ytterligere, sier Rønnevik.
– Vi klarer ikke spare til nødvendige investeringer eller opprettholde en tilstrekkelig buffer, det er en situasjon vi må ta på største alvor, tilføyer Thorbjørnsen.
I 2025 har kommunen brukt 63,3 millioner kroner av sparepengene til å finansiere investeringer som var nødvendige å gjennomføre.
Krever stram styring framover
Haugesund kommune fikk et positivt, men veldig svakt driftsresultat. Økonomien er fortsatt hardt presset og langt fra måltallene som indikerer en sunn og robust kommuneøkonomi, sier Rønnevik.
Kommunedirektør Ole Bernt Thorbjørnsen
Idar H. Pedersen
– Det betyr at vi må ha stram økonomistyring og tydelige prioriteringer framover. Vi må også gjennomføre innsparinger og kostnadskutt slik bystyret har vedtatt. Skal vi få økonomien på rett kjøl, må vi jobbe målrettet og sammen, avslutter Thorbjørnsen.
Behandles i mai
Regnskapet sendes nå til revisor og kontrollutvalget og vil bli behandlet i bystyret i slutten av mai.