Er boligen godkjent?

Kontakt oss på telefon 52 74 30 00, så blir du satt i kontakt med en saksbehandler som kan sjekke dette for deg. Dette gjelder både eiere, leietakere og andre som har interesse av å vite om boligen er godkjent.

Du kan også sende inn et skriftlig spørsmål til postmottak@haugesund.kommune.no.

I de fleste tilfeller kan vi svare på grunnlag av tegninger i kommunens arkiv. I noen tilfeller må vi be deg sende inn tilleggsdokumentasjon, som for eksempel plantegninger, før vi kan svare på spørsmålet.

Om du ønsker å få godkjent en ny selvstendig boenhet, må du kontakte et ansvarlig foretak som har den nødvendige kompetansen. Det ansvarlige foretaket utarbeider og sender inn søknaden for deg. Det kan for eksempel være et byggfirma, et arkitektkontor eller en byggmester.

Du må regne med at det kan være nødvendig å gjøre endringer i bygget etter at du har fått tillatelsen, for at leiligheten skal oppfylle krav i lov og forskrift. Å bruke leiligheten blir ikke lovlig før du har fått tillatelse, alt bygningsarbeidet er utført, og du har fått ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse.

Bruksendring av rom innenfor én boenhet kan du søke om selv. Rommene må likevel oppfylle en del tekniske krav, men de er ikke like strenge som for en selvstendig boenhet.

Les mer om søknadsplikt og krav til søknader her.

Om du leier ut en ulovlig bolig, kan det få både privatrettslige og offentligrettslige konsekvenser:

• Kommunen kan pålegge deg at bruken opphører, og at boenheten blir tilbakeført slik at den ikke lenger kan brukes til bolig.
• Om du får et pålegg og ikke følger det innen fristen, må du betale tvangsmulkt (dagbøter).
• Du risikerer at kommunen ilegger deg et overtredelsesgebyr (en bot) på inntil 200 000 kroner.
• Leietakere som ikke har blitt gjort oppmerksomme på at boligen er ulovlig, kan kreve retting, redusert leie, erstatning eller heving av leiekontrakten.
• Dersom utleien utgjør fare for liv og helse for eksempel i en brann, kan du bli holdt straffansvarlig og erstatningsansvarlig.
• Om du får skader på boligen som følge av et ulovlig leieforhold, risikerer du avkortning i forsikringen.

Vi mottar jevnlig meldinger om boenheter som kan være ulovlige. Disse kommer fra blant annet naboer, leietakere, HIM, Brannvesenet, Skatteetaten og Folkeregisteret. Kommunen kan også bli kjent med bruken gjennom åpent tilgjengelige kilder, som for eksempel annonser i aviser eller på nett.

Vi er forpliktet til å følge opp ulovlige forhold vi blir gjort kjent med. Mistenker vi bruk av en ulovlig leilighet, kan vi komme på tilsyn. Slike tilsyn blir varslet på forhånd.

Dersom eier kommer kommunen i forkjøpet og søker om tillatelse etter gjeldende regler, vil ikke saken bli fulgt opp som en ulovlighet.

Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister, og alle godkjente boenheter skal føres med et eget bruksenhetsnummer i matrikkelen, for eksempel H0101.

Noen bruksenheter ligger ført i matrikkelen med statusen «ikke godkjent bolig». Det kan også være eksisterende boenheter som ikke er ført i matrikkelen i det hele tatt, eller at det er registrert flere godkjente boenheter enn det som eksisterer i virkeligheten. I slike tilfeller bør du kontakte kommunen for å få greie på om boenheten er lovlig å bruke.

At en boenhet har status «ikke godkjent bolig», eller at den mangler i matrikkelen, betyr ikke nødvendigvis at den er ulovlig å bruke. Informasjonen som ligger i matrikkelen stemmer ikke alltid med hva kommunen har godkjent i byggesak. Det er særlig ofte feil på eldre bygninger. Kommunen bruker derfor aldri matrikkelen alene til å finne ut hva som er den godkjente bruken av en bygning.

Om det lar seg dokumentere at informasjonen som står i matrikkelen er feil, kan du sende et krav om retting til postmottak@haugesund.kommune.no. Du må da skrive hvilken eiendom det gjelder, hva du krever rettet, og hva grunnlaget er for å kreve rettelsen. Det er i utgangspunktet bare eier av eiendommen eller eiers representant som kan kreve retting av matrikkelen. Kommunen kan også selv rette feil den oppdager, det vil i så fall bli varslet til eier.

Ja. Etter plan- og bygningsloven er det den som til enhver tid eier en eiendom som er ansvarlig overfor kommunen. Det betyr at det er du som er ansvarlig for å oppfylle eventuelle pålegg som blir truffet. Dersom du lar bruken fortsette selv om du kjenner til at den er ulovlig, kan du også bli nødt til å betale overtredelsesgebyr (bot).

Kommunen kan ikke rette pålegg til en tidligere eier, selv om det var den tidligere eieren som for eksempel utførte de ulovlige arbeidene.

I enkelte tilfeller har det gått flere år eller tiår fra en leilighet blir tatt i bruk, til dette blir kjent for kommunen. Men det er ingen «foreldelsesfrist» i plan- og bygningsloven. Det at bruken har vart lenge, innebærer ikke i seg selv at den er lovlig. Det avgjørende for kommunen når vi vurderer om boenheten er lovlig, er om den er etablert i samsvar med reglene som gjaldt den gang.