Ukraina og vår beredskap

Frivillige organisasjoner kan få støtte fra IMDi til prosjekter, enkelttiltak eller aktiviteter som bidrar til å øke arbeids- og samfunnsdeltakelsen blant innvandrere og deres barn.

Prosjektene/tiltakene som får støtte over delmål A skal bidra til å stimulere til fellesskap, tillit og tilhørighet i lokalsamfunn for innvandrere og øvrig befolkning, og motvirke utenforskap. 

Les mer om tilskuddet på Integrering- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) sine nettsider

Siste nytt fra regjeringen om krisen i Ukraina (Statsforvalteren)

Angrepet på Ukraina - spørsmål og svar (Statsforvalteren)

Informasjon fra Mattilsynet om kjæledyr, mat, drikkevann mm. (Statsforvalteren)

Jod-tabletter i skole og barnehage (Statsforvalteren)

Les hva NAV anbefaler arbeidsgivere som vil hjelpe flyktninger fra Ukraina

• Oppholds-/arbeidstillatelse. Alle ukrainere med biometrisk pass kan oppholde seg (som turister) på egenhånd i Norge i 90 dager. De må registrere seg dersom de vil ha tilgang til tjenester/oppfølging fra myndighetene. Ved å registrere seg får de kollektiv midlertidig beskyttelse i ett år. Det innebærer at de får tilgang til offentlige tjenester og arbeidstillatelse.
• Helse. Kollektiv midlertidig beskyttelse gjør at en har krav på omtrent de samme helsetjenester som nordmenn.
• Skole/barnehage. Alle barn har rett til barnehageplass og skolegang.
• Introduksjonsprogram, voksenopplæring. Flyktninger mellom 18 og 55 år har rett på (og plikt til å følge) introduksjonsprogram som omfatter opplæring i norsk og samfunnsfag. De som ikke har fullført grunnskole kan ha krav på å få gjøre dette i voksen alder. Det vil ta noe tid før flyktninger kan starte i introduksjonsprogrammet, men alle som får flyktningstatus har denne rettigheten.
• Støtte til livsopphold.

Det er mange offentlige instanser som må trå til for at flyktningsituasjonen skal kunne håndteres og at de som kommer hit fra Ukraina skal være trygge:

• Politiet registrerer søknader om asyl
• Utlendingsdirektoratet (UDI) gir beskyttelse og sørger for innkvartering i ulike mottakssentre. Ukrainske borgere som søker beskyttelse i Norge, får midlertidig kollektiv beskyttelse i ett år. Les hvordan en søker om kollektiv beskyttelse.
• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) koordinerer bosetting– og integreringsarbeid
• Kommunen gir tjenester til de som bor i mottak/akuttinnkvartering, og bosetter og integrerer flyktninger etter avtale med IMDi. Kommunale tjenester til flyktninger som er innvilget opphold omfatter blant annet helse, skole/barnehage, introduksjonsprogram/voksenopplæring og støtte til livsopphold (sosialhjelp). Det vil være ulike kommunale virksomheter som bidrar, det meste koordineres av flyktningtjenesten. 

Oversikt over rettigheter i ulike faser av asylsøknadsprosessen (PDF, 827 kB)

 Oversikt faser for flyktninger fra Ukraina (PDF, 580 kB)

Krigen i Ukraina fører til usikkerhet og endrede livssituasjoner for mange. Det er mulig å få hjelp fra NAV for personer som er i en nødssituasjon.

Er du flyktning i en nødsituasjon, kan du få hjelp fra NAV.

Noen ganger er det viktig, særlig for barn og unge, å få kontakt med profesjonelle voksne som kan hjelpe. Du kan søke hjelp både på telefon og chat. På helsenorge.no finner du en oversikt over telefonnumre eller chattjenester som kan hjelpe deg.

I tillegg har Haugesund kommune tilbud for barn og unge ved Helsestasjon for ungdom (HFU) og helsesykepleier på skolen. Du som foresatt kan også ta kontakt med helsestasjonen. 

Her finner du en oversikt over hjelpetilbud som finnes for barn og unge innen psykisk helse i kommunen.

Barn får med seg mye mer enn vi tror om det som foregår i verden, selv uten å se på nyhetssendingene. Mange barn blir skremt, selv om det ikke er noe som tyder på at krigen vil komme “til oss”.

Redd Barna har gode råd om hvordan en kan snakke med barna om dette.

​Alle som oppholder seg i Norge, har rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det vil si at ukrainere i Norge som er her på turistvisum, har rett til øyeblikkelig hjelp. Helsehjelpen skal gis så lenge hjelpen er «påtrengende nødvendig». 

Alle barn under 18 år som oppholder seg i Norge har rett til både helse- og omsorgstjenester. 

Haugesund legevakt tar imot pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp ved akutt sykdom eller skader. Ring 116 117 før du oppsøker Haugesund legevakt, Karmsundgata 59 B, 5531 Haugesund.

Mer informasjon på Helfos nettsider. 

Se også Helsenorge.no

Turister fra land utenfor EU/EØS på ferie i Norge

Ukrainsk: Надання допомоги шукачам притулку та біженцям у Норвегії

Kommunen trenger på nåværende tidspunkt ikke hjelp med å bosette flyktninger. 

Flyktningtjenesten i kommunen er organisert i NAV. Tjenesten har økt oppmerksomhet på flyktningstrømmen som kan komme til Norge. Det er lang erfaring med bosetting av flyktninger i kommunen og en er forberedt på å kunne håndtere en eventuell økning i anmodning fra IMdI så raskt som mulig.

Norge har et godt innarbeidet system for å håndtere det formelle i slike situasjoner. Haugesund kommune vil etter anmodning fra staten avgjøre hvor mange flyktninger vi kan ta imot som en konsekvens av krigen i Ukraina.

Utenfor det vanlige mottaksapparatet kan det være personer fra Ukraina som oppholder seg hos venner og kjente i Haugesund på turistvisum. De kan ha rett på helse- og sosialtjenester når de ikke har mulighet for å reise hjem igjen. 

Les mer om temaer knyttet til mottak av flyktninger her:

• Introduksjonsprogram for innvandrere
• Informasjon fra Utlendingsdirektoratet om situasjonen i Ukraina.
• Informasjon fra Politiet om krigen i Ukraina

Dersom tilfluktsrom skal benyttes får vi beskjed fra nasjonale myndigheter. 

I Haugesund finnes det drøyt 120 tilfluktsrom. De fleste er dimensjonert for beboere og besøkende av byggene.  Det kan være større boligblokker, institusjoner, skoler og så videre. Noen få er offentlige, det vil si at de skal kunne huse “allmenheten”.

Les mer om tilfluktsrom og se hvor det finnes offentlige tilfluktsrom i kommunen her.

Jod-tabletter er et legemiddel som kan verne mot én skadetype ved noen former for radioaktiv stråling. Jod-tabletter skal kun tas når nasjonale myndigheter anbefaler det.

Jod-tabletter brukes (litt enkelt forklart) til å fylle opp skjoldbruskkjertelen med ufarlig jod, slik at det ikke blir plass til radioaktiv jod. Da kan en unngå kreft i skjoldbruskkjertelen som følge av radioaktiv stråling. Jod-tablettene vil kun ha effekt ved strålehendelser der det frigjøres radioaktiv jod som vi enten kan puste inn eller få i oss ved at ting vi spiser er radioaktivt.

Hva gjør vi i Haugesund kommune
Det er ikke distribuert ut jod-tabletter til skoler og barnehager i Haugesund kommune med unntak av Røvær. Ved en hendelse med forventet radioaktivt nedfall vil foreldrene få beskjed om hvor de kan hente tabletter til barna. Det vil normalt gå mange timer fra en slik hendelse blir varslet og til tabletter skal tas og det vil derfor være tid til å hente både tabletter og barna hjem. 

Kommunen har jod-tabletter i beredskap til alle i risikogruppen, om lag 15 000 tabletter på lager. 

Ved en hendelse hvor det blir aktuelt å ta jod vil det komme detaljert instruks i media og på kommunens hjemmesider om hvem som skal ta, når det skal tas og hvor mye, og hvor tabletter kan hentes. Det er lagt opp til flere distribusjonssteder i kommunen.

Anbefalinger
Det anbefales fra myndighetene at alle med husstandsmedlemmer under 40 år har jod-tabletter i beredskap. Disse kan kjøpes reseptfritt på apotek, kommunen deler ikke ut til hjemmeberedskap.

Hovedmålgruppa er personer under 18 år og gravide og ammende mødre. Bortsett fra at noen få mennesker ikke tåler jod, er det ikke farlig å ta jod-tabletter for andre, men det har altså ikke noe særlig for seg.

Les mer om jod-tabletter på nettsidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Les mer om atomsikkerhet i forbindelse med krigen i Ukraina her.

Det å sikre seg og sin virksomhet digitalt er viktig hele tida. Men aller mest i urolige tider. Derfor er det gode grunner til å vurdere sikkerhetstiltakene, så som bruken av passord, brannmur, virusprogram og så videre. For bedrifter og det offentlige er det et enda større ansvar å sikre at uvedkommende ikke kommer seg inn i systemene.

Det er mange grunner til at uvedkommende kan ønske å hacke seg inn i datasystemene våre. Normalt tenker vi mest på at de vil tjene penger på å hindre vår egen tilgang til maskiner og programmer.

I den aktuelle situasjonen kan det være minst like god grunn til å frykte at systemer blir angrepet for å støtte spredning av uriktig informasjon, for eksempel for å redusere den norske motstanden mot krigshandlingene og dermed svekke støtten til sanksjoner.