03 jul2020
Åpningstider i høytider og spesielle dager
KORONAVIRUS
VI GJØR OPPMERKSOM PÅ AT ÅPNINGSTIDENE FOR TJENESTENE KAN VÆRE ENDRET.
KONTAKTOPPLYSNINGER OG INFORMASJON FRA TJENESTEOMRÅDENE >>>
29 jun2020
Kulturbygg
Lokal beskrivelse
Det finnes flere kulturbygg i Haugesund kommune som tilbyr ulike aktiviteter og arrangementer.
- Edda kino er Haugalandets største kinosenter og har en kapasitet på 1020 seter fordelt på fem saler.
- Festiviteten er Haugesunds Storstue og er blant annet Haugesund Teater sin hovedarena, Festiviteten åpnet den 7. februar 1986.
- Haugesund Billedgalleri er kunstmuseet i regionen og galleri for for Haugesund Kunstforening.
I tillegg finner du kulturhusene :
17 apr2020
Friområde
Friområder
Med friområder i Haugesund kommune menes parker, turveier, leirplasser, anlegg for lek, idrett og sport og områder i sjøen for slik virksomhet. I Haugesund finner du svært mange familievennlige friområder. Det aller største friområdet er Djupadalen, med sine mange turstier og storslåtte natur.
Djupadalen
Djupadalen er Haugesunds bymark og ligger helt inntil byen. Området blir benyttet av alle aldersgrupper til turgåing og rekreasjon hele året. Om sommeren er det stor badeaktivitet i det klare og reine Eivindsvatnet. Vannet har to små badestrender og badebrygge om sommeren. Turveien langs vestsiden av vannet er universelt utformet med føringskant langs store deler av vannet. Det er en rekke turstier i området og Djupadalen brukes også som utgangspunkt for turer opp til Steinsfjellet og til resten av byheiene.
Haraldsvang Naturpark
Området avgrenses i nord av Skeisvollsvegen (fylkesvei), i øst Arkavatnet, i vest Skeisvatnet og i sør Haraldshallen/Haraldsvang skole. Området består av mange turveier, variert vegetasjon med mange store trær, badeplass med stupetårn, kafé, festplass og lekeplass. Haraldsvang naturpark er en sentral del av grønnstrukturen i Haugesund. Med kort avstand til boområder kan området nås raskt og lettvint.
I sørenden av området ligger Røyrvatnet. Her er det satt opp "fuglekikkebu". I dette våtmarksområdet er det et yrende fugleliv. På østsiden av Røyrvatnet går det en turvei nordover. Der den krysser elva fra Arkavatnet er det tilrettelagt med benker. Elva kommer her i småstryk og stedet kalles "Laksafossen". De første trærne ble plantet i 1883. Disse trærne har, gjennom naturlig foryngelse, bidratt til at området fortsatt er bevokst med trær. Ved festplassen har kommunen etablert lekeplass, til glede for både barnehager og familier på tur.
Eivindsvatnet
Eivindsvatnet ligger i Djupadalen og er en av de mest populære badeplassene i Haugesund. Ferskvannsbad tilrettelagt med to små strender hvor det også er lagt ut en baderampe for rullestolbrukere. Om sommeren er det en badebrygge utpå vannet. Her er også et universelt utformet servicebygg med vannklosett.
Steinsfjellet
Til Steinsfjellet (228 moh.) kan du komme med bil eller til fots. Fra parkeringsplassen ved Toskatjørn er det en god sti, som går på vestsiden av Buafjell, og frem til fjellet. Fra Steinsfjellet har du god utsikt over det meste av Haugalandet, både byen og distriktene rundt. Informasjon om utsikten mot vest, sør, og nord finner du på sørsiden av Steinsfjellstårnet, der det også er montert kikkert.
Fra Steinsfjellet brer turstiene seg i vifteform innover i terrenget, for eksempel til Håvåshytta, Valhest, Djupadalen og Kringsjåhytta. Tårnet, på 35 meter, har gjort fjellet til et lett kjennelig landemerke. Det er Reisetrafikkforeningen for Haugesund og Distriktene som eier Steinsfjellet, totalt ca 80 dekar. Foreningen fikk eiendommen i gave i 1944 fra en mann med sterke interesser for byens framgang og trivsel, skipsreder F. N. Nordbø. Veien til toppen ble bygget av Televerket i 1965, i forbindelse med oppføring av linkstasjonen.
Kvalsvik
I Kvalsvik ligger friluftsbadet som er "ei perla" av en badeplass, i kort avstand fra byen. Her finner du flytebrygge, rutsjebane i innlukket område for store og små. I tillegg kan du stupe fra stupebrettet med god dybde. Det er tilrettelagt for hyggelige familieturer nord i Haugesund.
12 mar2020
Deling av eiendom
|
KORT FORTALT
|
23 jan2018
Alkoholomsetning
Alkoholomsetning
Alkohollovens § 7
For bevilling til salg av alkoholholdig drikk utenom Vinmonopolet og til skjenking av alkoholholdig drikk skal det betales et årlig bevillingsgebyr som beregnes i forhold til forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk.
Departementet gir forskrifter om gebyrsatser og innbetaling av gebyret. Bevillingsmyndigheten fastsetter gebyret. Gebyret tilfaller kommunen, med unntak av bevilling etter § 5-2 og 5-3 annet ledd, som tilfaller staten
Du som er bevillingshaver plikter å rapportere skjenkestedets/utsalgsstedets omsetning innen fristen 2. mai. Dersom rapport ikke blir levert, kan kommunen tildele prikker etter alkoholforskriftens § 10-3.
Velg riktig skjema – dersom du driver skjenkested, velg skjema for pdf rapportering skjenking . Dersom du driver et utsalgssted, velg skjema for pdf rapportering salg .
26 feb2020
Samarbeid hjem/skole - rådsorganer
Det daglige samarbeidet mellom hjem og skole blir ivaretatt av kontaktlærerne og de enkelte foreldre/foresatte. I tillegg velges det foreldrekontakter for alle klassene.Foreldrekontaktene bidrar bl.a. med hjelp til organisering av ulike arrangementer innenfor den enkelte klasse og er et bindeledd mellom skolen og foreldre/foresatte.
Skolen har også flere ulike rådsorganer som er en del av skole-demokratiet. De ulike gruppene i skolesamfunnet har sine respektive råd.
Foreldrerådet / FAU (foreldrerådets arbeidsutvalg)
Alle foreldre/foresatte som har barn i skolen, er medlemmer av foreldrerådet. Hver klasse har valg av foreldrekontakter. Hvert trinn velger en representant og en vararepresentant til FAU.
FAU tar opp saker og kan uttale seg om det foreldre til elever ved skolen er opptatt av.
Samarbeidsutvalget (SU)
Dette er skolens øverste rådsorgan, og er representert med
- Rektor (sekretær)
- 2 representanter fra elevrådet
- 2 representanter fra lærerne
- 2 representanter fra FAU (foreldrerådet)
- 1 politisk valgt representant fra kommunen (skoleeier)
- 1 representant fra andre tilsatte
Samarbeidsutvalget skal være rådgivende, kontaktskapende og samordnende ledd for alle parter i skolesamfunnet. Utvalget skal arbeide for kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet.
Skolemiljøutvalget (SMU)
Hensikten med SMU er å sikre at skolen har et systematisk arbeid for et godt skolemiljø. SMU skal være et rådgivende organ for skolen i saker knyttet til dette. Elevene, foreldrene, ansatte i skolen og en representant fra kommunen skal være representert.
Foreldre og elever skal til sammen ha flertall i SMU.
Skolemiljøutvalget (SMU) er personidentisk med SU, men utvidet med 1 fra FAU og 1 fra elevrådet.
Kommunalt foreldreutvalg (KFU)
Mellom FAU ved den enkelte skole og FUG (foreldreutvalget for grunnopplæringen)på sentralt nivå, finnes det også kommunale foreldreutvalg (KFU). KFU representerer alle FAU-ene i en kommune. KFU-ene er opprettet på frivillig basis, og er ikke lovpålagt. Hensikten med KFU er å koordinere skolenes behov og ønskene i kommunen, og å drive opplæring og erfarings-utveksling.
Det kommunale foreldreutvalget består som regel av FAU-lederne ved skolene i kommunen. I store kommuner må det velges et styre. Initiativ til å opprette KFU kan tas både av foreldrene og av skoleadministrasjonen. KFU bør ha en bred representasjon og være en naturlig samarbeidspartner for politikere og skoleadministrasjon.
Aktuelle arbeidsoppgaver for KFU
- arbeide med saker av felles interesse for alle skolene i kommunen, for eksempel arbeid mot mobbing
- heve kompetansen hos foreldrene i kommunen ved for eksempel å arrangere foreldrekontaktkurs og/eller kurs for medlemmer av skolens rådsorganer
- informere om aktuelle saker som berører alle foreldrene i kommunen
- arbeide for et godt samarbeid med kommunens skoleadministrasjon og skolepolitikere
- være synlige, aktive og konstruktive medspillere for en best mulig skole
