Arbeidet med en kommunal plan for naturmangfold er et nasjonalt pilotprosjekt finansiert av Miljødirektoratet. Haugesund kommune ble sammen med Fredrikstad, Hemne, Ski og Tana kommuner valgt ut som pilotkommune. Bakgrunnen for pilotprosjektet er Meld. St. 14 (2015-16) Natur for livet – norsk handlingsplan for naturmangfold.

Hensikten med planen er å ta vare på og videreutvikle naturmangfoldet, oppdatere kunnskapen, og styrke interessen for naturmangfold i Haugesund kommune.

Boligsosialt kommuneprogram

Programplanen beskriver kommunens mål for Boligsosialt velferdsprogram i planperioden 2014 – 2016. Målene videreføres i Boligsosialt kommuneprogram fra 2016-2018 (ut planperioden). Planen beskriver hvordan kommunen skal jobbe for å nå disse målene. Programplanen er et styringsdokument for Haugesund kommunens programarbeid. Planen kan justeres dersom kommunen ser behovet for det, som følge av ny kunnskap, nye satsninger eller nye styringssignaler. Programplanen gir grunnlag for innarbeidelse av satsingsområder, føringer og prioriteringer på det boligsosiale området i Haugesund kommunens langsiktige og overordnede planverk (kommuneplan, budsjett og økonomiplan).

_{KOMMUNEDELPLAN FOR BOLIG}

Haugesund kommune (Jf. Kommunal Planstrategi 2016 - 2019) ønsker å lage en kommunedelplan for bolig som avløser någjeldende plan for boligsosialt arbeid og tar opp i seg generell boligutvikling. En helhetlig boligplan vil være et styrende dokument for boligpolitisk arbeid. Den skal styrke Haugesund kommunes rolle som premissgiver og aktiv tilrettelegger for boligutviklingen.Gjennom planen kan kommunen ta grep om boligutviklingen i byen for å sikre nok boliger, god variasjon i boligtyper og en god sosial profil.

Planen må inneholde strategi for sosial integrering og levekårsutgjevning ved bosetting og boligplanlegging. Levekårsundersøkelsen i 2014 viste at kommunen har områder der bl.a. boligkvalitet, boligstørrelse, flyttemønster og prisnivå bidrar til opphopning av levekårsutfordringer. Samtidig vet vi at Haugesund kommune, i likhet med andre bykommuner, står overfor et omfattende integreringsarbeid av flyktninger de kommende årene. Som regionssenter har byen en større andel vanskeligstilte på boligmarkedet, enn omliggende kommuner. Planen bør utarbeides som temaplan til kommuneplanens samfunnsdel og fungere som handlingsplan til satsingsområdet «Å bo». Den bør utarbeides i samarbeid mellom planavdelingen (EBY) og bolig/eiendomsavdelingen (Enhet for bolig, bygg og eiendom). Det er uavklart når en helhetlig boligplan vil være ferdig.

Kommunedelplan for Klima og energi

Formålet med revisjonsarbeidet er å oppdatere Haugesund kommunes Kommunedelplan for energi og klima 2012-2020. Ny plan får tittelen Kommunedelplan for klima og energi i Haugesund kommune 2018-2030, med forkortingen Klima- og energiplan.

Kommunal planstrategi for Haugesund kommune 2016-2019

Kommunal planstrategi er et verktøy i plan- og bygningsloven. Det brukes til å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan- og bygningslov (PBL 1985). Alle kommuner skal ha en planstrategi, men veilederen^[1] understreker at den ikke skal gjøres mer omfattende enn nødvendig.

Planstrategien må vedtas innen ett år etter konstituering av nytt kommunestyre. Strategien, er et styringsverktøy, som skal hjelpe nytt kommunestyre med å prioritere planoppgaver for valgperioden. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer.

En planstrategi er ikke en plan, og er ikke en arena for å vedta mål og strategier. Den er retningsgivende og har ingen dirkete rettsvirkning for kommunens innbyggere.

Temaplan for Trafikksikkerhet

Den nye planen for 2017-2021 setter et sterkere fokus på myke trafikanter og aktiv bruk av barnetråkkregistreringer enn tidligere TS-planer.

Planen er utarbeidet og behandlet som en temaplan, der attraktivitet og tilgjengelighet for alle, legge til rette for gode valg i hverdagen, samt aktiv skoleveg/hjertesoner er sentrale forhold.

Trafikksikkerhetsplanen er delt inn i to deler; en hoveddel med bakgrunnsinformasjon og fokusområder og ett handlingsprogram. I tillegg til dette er det et tilleggsdokument med verktøykasse for hjertesoner og aktiv skoleveg, samt kartvedlegg med strakstiltak og resultat fra undersøkelsene barnetråkk og universell utforming.