Første søknad om mikroalgeanlegg på Haugalandet

I mai 2017 hadde regionen besøk av professor Jonathan Trent fra Santa Cruz University, California og NASA Ames Research Senter.  Trent la da fram sine planer om et OMEGA prosjekt som tar opp i seg slam og avfallsstoffer og CO2-fangst som produkter til mikroalgeproduksjon. Primært var det tenkt å gjøre dette i sjø.

Kontakten ble opprettet av Hans Henriksen Marki, da han hadde forslag til forbedringer av prosjektet. Marki er nå med i OMEGA-prosjektet som rådgiver for Trent. Marki har sin master i forurensing fra NTNU i Trondheim. Tidligere har han en bachelor fra UiB i Biologi.

I desember møtte ordføreren igjen Trent i et gjenbesøk, og da ble det diskutert om en kunne gjøre dette på land i samarbeid med lokale bønder. Nå i januar hadde Marki og ordføreren et møte med representanter fra Bondelaget i Vindafjord, der en masterstudent fra Universitetet på Ås (NMBU) også var til stede. De var svært interessert i å bli med på et slikt prosjekt. I tillegg har Marki hatt kontakt med både NMBU og Nibio (Norsk Institutt for bioøkonomi) som begge er med i søknaden til prosjektet.

Dette er første søknad som sendes for å starte et slikt prosjekt, som blir både en praktisk pilot og et forskningsprosjekt. Hvis søknaden går igjennom og får støtte, så blir dette første Economic Farm prosjekt innen OMEGA-prosjektet som kjøres i verden. Planen er å utvide til et fullskaleanlegg, dersom piloten viser seg å være vellykket.

 Bakgrunn for prosjektet

I en verden på 7,4 milliarder mennesker, voksende storbyer, forventninger om velstand og klimaendringer er det et presserende behov for praktiske innovasjoner på mat, vann og energi. Vi vil vurdere en slik innovasjon som foreslås av OMEGA Global Initiative (OGI). OGI ble grunnlagt for å fremme og utvikle innovasjon på mat, vann og energi. Innovasjonen vi diskuterer her er "Smart Eco-nomic Farm" (miljø-økonomisk smarte gårder), som deler mange funksjoner med en annen OGI-innovasjon, kalt OMEGA (flytende alger dyrking, avfallsmangasje, vanngjenvinning og energiproduksjon).

Den miljø-økonomisk smarte gården
Et betydelig biprodukt av husdyrhold som kuer, griser, kyllinger, sauer, er gjødsel. På de smarte gårdene blir gjødsel en viktig del av gårdens økosystem. Avfallsstoffene brukes i en spesiallaget innretning som produserer biogass for energi og CO2. I tillegg blir et næringsrikt flytende produkt fra gjødsel brukt til å dyrke mikroalger i fotobioreaktorer (PBR) som flyter i en naturlig eller kunstig dam fylt med fersk- eller
saltvann. Alger brukes som fôrtilskudd til husdyr og fôr til akvakultur i dammen. Algenproduksjonen brukes til både akvakultur og ozonproduksjon, mens alger behandles ved filtrering, osmose eller destillasjon for gjenbruk med husdyr eller akvakultur. 

Målet med prosjeket er å se på mulige effektivitetsforbedringer, økt produktmangfold, økt lønnsomhet og lavere miljøpåvirkning. Den smarte øko-nomiske gården gir bonden mulighet til å tjene mer penger, flere produkter til forbrukerne og ikke minst et bedre miljø i lokalsamfunnet.

Den smarte miljøgården på Haugalandet.

Den smarte miljøgården på Haugalandet.

Utskrift

Informasjon om eiendomsskatt
Kommunale tomter for salg

Her finner du en oversikt over tjenester og service som ytes av Haugesund kommune og noen andre offentlige etater. Du vil finne informasjon om hva tjenesten omfatter, kontaktinformasjon og tilhørende skjema og blanketter.

Dersom du ikke finner det du søker, ta kontakt med Servicesenteret på tlf. 52 74 30 00 eller aktuell enhet.

Klagemulighet

Du kan klage på kommunale tjenester som du ikke er fornøyd med. Klagen blir registrert og sendt videre til den som er ansvarlig for tjenesten. Klagen sender du til kommunens postmottak - 

NB! Dette nettstedet benytter informasjonskapsler og lignende teknologier

Dersom du ikke endrer innstillinger i nettleseren aksepterer du bruk av dette.

Jeg forstår