Valgdagen for stortingsvalget er 14. september. Du kan forhåndsstemme frem til 11. september.

Ved å bruke stemmeretten er du med på å velge hvilke politikere som skal styre landet vårt de neste fire årene.

Valgkort
Alle velgere skal ha fått tilsendt valgkort i posten. Valgkortet blir utarbeidet på grunnlag av folkeregisterets opplysninger om velgernes bostedsadresse pr. 30. juni i valgåret. Det er altså denne adressen som avgjør hvilken kommune du har stemmerett i. På valgkortet finner du informasjon om åpningstid og hvilket valglokale du skal bruke på valgdagen.

Dersom du forhåndsstemmer, kan du stemme i hvilken som helst kommune i landet. Din stemme blir da sendt til din hjemkommune.

Det er ikke nødvendig å ha med seg valgkortet for å stemme, men det forenkler arbeidet for valgfunksjonærene dersom du tar det med. Det går derfor raskere for deg å stemme dersom du har med deg valgkortet. Har du ikke mottatt valgkortet i posten eller har mistet det, kan du altså møte opp i valglokalet likevel for å stemme.

Legitimasjon
Valgloven krever at en velger som er ukjent for stemmemottaker skal legitimere seg. Ta derfor med legitimasjon når du skal stemme, det er ikke nok å oppgi navn og fødselsdato. Gode eksempler på legitimasjon er pass, førerkort og bankkort med bilde, men du kan også bruke annen type legitimasjon. Kravet er at den inneholder velgerens navn, fødselsdato og bilde.

Stemmeseddelen
Stemmeseddelen avgjør hvilket parti du stemmer på. Det er opp til deg om du vil endre på stemmeseddelen. Hvis du ikke endrer, stemmer du på kandidatene i den rekkefølgen de står på stemmeseddelen.

For at endringene som blir gjort på stemmeseddelen skal få betydning ved valgoppgjøret, må endringene ved samme kandidatnavn gjøres av mer enn halvparten av de velgerne i fylket som har gitt valglisten sin stemme.

Veiledning for hvordan du gjør endringer, står også på stemmesedlene.

Ikke vær redd for å endre på stemmeseddelen! Den blir ikke forkastet selv om du gjør feil.

Valgordningen
Den norske valgordningen er basert på prinsippene om direkte valg og forholdsvalg i flermannskretser. Direkte valg innebærer at velgerne stemmer direkte på representanter for valgdistriktet ved å gi sin stemme til en valgliste. Forholdsvalg betyr at representantene fordeles etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister. Både politiske partier og andre grupper kan stille liste ved valgene.

Ved stortingsvalg er landet delt inn i 19 valgdistrikt som tilsvarer fylkene, inkludert Oslo kommune som er eget fylke. Det skal velges 169 representanter til Stortinget. Representantene fordeles mellom valgdistriktene etter fylkets areal og antall innbyggere. Nitten mandater – ett mandat fra hvert fylke – velges som utjevningsmandater.