Kommuneplan
Kommuneplanens arealdel er en del av kommunens langsiktige planlegging. Den skal samordne viktige behov for vern og utbygging, slik at det blir lettere å utarbeide mer detaljerte planer og raskere å fatte beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk.
Kommuneplanens arealdel fastlegger rammer for arealbruken i kommunen. Kommuneplanens arealdel er rettslig bindende for alle arbeid og tiltak som omfattes av loven. Det betyr at grunneiere, rettighetshavere og myndighetene er juridisk bundet av planen
Kommunedelplan
En kommunedelplan er - som en kommuneplan - en overordnet plan, men på et noe mer detaljert nivå. En kommunedelplan kan for eksempel være en mer detaljert utdyping for et geografisk område eller et bestemt tema med tilhørende kartdel med bestemmelser.
Reguleringsplan
En reguleringsplan er en detaljplan med tilhørende bestemmelser som regulerer utnytting og vern av grunn, vassdrag, sjøområder, bebyggelse og det ytre miljø i bestemte områder i en kommune. Hensikten med reguleringsplan er å fastsette mer i detalj hvordan grunnen innenfor planens begrensningslinje skal nyttes eller vernes. Reguleringsplan er også i mange tilfelle nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, herunder ved eventuell ekspropriasjon.
En reguleringsplan kan omfatte ett eller flere formål (jf plan og bygningslovens § 25), og den består av et plankart – som regel med tilhørende bestemmelser.
En reguleringsplan kan utformes som en detaljreguleringsplan, der kommunen etter søknad kan gi dele- og byggetillatelser med direkte henvisning til reguleringsplanen. Alternativt kan den utformes som en forenklet reguleringsplan (flatereguleringsplan) der man må utarbeide og få behandlet en bebyggelsesplan før dele- og byggetillatelser kan gis. Flatereguleringsplaner benyttes primært der man ennå ikke har avklart detaljutformingen av et prosjekt, f.eks. et byggefelt.
Bebyggelsesplan
Bebyggelsesplan er en detaljplan for enkle utbyggingssituasjoner eller for en ytterligere detaljering av en reguleringsplan. Planen baserer seg normalt på et byggeprosjekt. En bebyggelsesplan er hjemlet i kommuneplan eller reguleringsplan.
Bebyggelsesplan skiller seg fra reguleringsplan ved at den som regel inneholder mer detaljerte bestemmelser om utforming av bebyggelse og anlegg, samt ved at den normalt vedtas med endelig rettsvirkning av bygningsrådet.
Bebyggelsesplanen har samme rettsvirkning som en reguleringsplan. Kravet om entydighet gjelder derfor på samme måte som for reguleringsplan.