For midlertidig brukstillatelse er kommunens vurderingstemaer atskillig mer omfattende enn for ferdigattest. Midlertidig brukstillatelse kommer i likhet med ferdigattest inn under forvaltningslovens definisjon av enkeltvedtak. Kommunen skal her ta stilling til om de gjenstående mangler er vesentlige eller ikke i forhold til å kunne ta bygget i bruk. Dette må først og fremst vurderes i forhold til helse, miljø og sikkerhet, men også forhold som tilgjengelighet og brukbarhet ellers må tas med i vurderingen. I tillegg må kommunen sette vilkår, dvs. at den må synliggjøre i brukstillatelsen hvilke arbeid som gjenstår, og den må sette en tidsramme for ferdigstillelsen. I tillegg reises det ikke sjelden spørsmål om ansvarsretten i forbindelse med midlertidig brukstillatelse, først og fremst angående forholdet mellom utført og gjenstående arbeid, noe som kan reise vanskelige juridiske problemstillinger som kommunen må ta stilling til. Dette skulle tilsi at det må gis mer rom for kommunalt skjønn ved midlertidig brukstillatelse enn ved ferdigattest.
Det er imidlertid betydelig behov for fremdrift og forutsigbarhet i denne fasen. Det kan derfor ha uheldige konsekvenser dersom kommunen ikke utsteder midlertidig brukstillatelse, både av hensyn til avslutning av (deler av) huskjøperens kontraktsforhold, faktisk innflytting, lånekonvertering og forsikring. Samtidig er det intensjonen at også midlertidig brukstillatelse skal være basert på kontrollerklæringer. Hvis disse går ut på at manglende og gjenstående arbeid er uvesentlige, skal kommunen i utgangspunktet forholde seg til det uten å foreta selvstendige vurderinger.
Ferdigattest har fått stadig større betydning, den er gjort obligatorisk, den avslutter ansvarsforholdene og er bl.a. lagt til grunn som vilkår for eierskifteforsikring. På den annen side er det midlertidig brukstillatelse som er viktig for huskjøperen og finansieringsinstitusjonene. Det er ikke sikkert dette representerer noen reell konflikt, men situasjonen kan skape uklarhet for kommunenes vurdering.
For midlertidig brukstillatelse blir altså spørsmålet om det blir et urimelig press på kommunen for å utstede midlertidig brukstillatelse på grunnlag av de foreliggende kontrollerklæringer (som selvfølgelig må være sjekket og funnet i orden), eller om kommunen selv må ha tid til å foreta de nødvendige vurderinger.