hvori klages over skolestuen på Røvær, som efter lærerens fremstilling, er sæedeles mangelfull. Skolestyret antog at når der anbringes en ny ovn ville de andre mangler ikke være så fremtredende. Skolestyrets medlem Ole G. Røvær anmodes om at have Øie med mulige Tagdrup".
Forholdene ble bedre da kommunen fikk leie rom til skole i Bedehuset som ble bygget i 1892.
Røvær hadde etter 1897 lærer sammen med Dalen krets på fastlandet. Læreren flyttet mellom disse stedene og drev skole en viss tid i hver krets. Det var en dårlig skoleordning sammenlignet med forholdene ellers i kommunen. Først i 1904 fikk Røvær krets egen lærer. Skoletida ble 18 uker i storskolen og 18 uker i småskolen.
Røvær krets var den siste i kommunen som fikk eget skolebygg, antagelig fordi forholdene i Bedehuset var ganske bra. Men i 1906 ble det besluttet å bygge skolehus med lærerbolig. Året etter sto skolen ferdig.
I 1946 kom det søknad om nytt skoleholehus- Barnetallet hadde øket , og skolen kunne omfå år bli tre-delt. I 1951 ble det kjøpt grunn til lekeplass og tomt til lærerbolig. Penger ble bevilget og planarbeidet kom i gang. Men først i 1972 kunne den nye moderne skolebygningen tas i bruk som åpen grunnskole, fire år senere også som ungdomsskole. I skoleåret 1996 / 97 har vi 16 elever, i 97 / 98 får vi hele 22 elever. Da blir en ny, omfattende skolereform satt i verk, nemlig GR97. 6-åringene kommer inn i skolen, og småskoletrinnet vil bestå av fire alderstrinn. VI får nye læreplaner med vekt på bl.a. tema- og prosjektarbeid. 10-årig skolegang er dermed innført i Norge.
Nettstedskart