I 1870-årene forsvant det rike vårsildfisket, men da var skipsfarten godt etablert, og haugesunderne satte nå flere krefter inn på denne næringen som vokste sterkt. 1890-årene markerer høydepunktet for Haugesunds seilskipsflåte og antallet skip i byen var 238.
Samtidig slo en seg på storsild og fetsild på Nordland, sildefiske og kvalfangst på Island. Ved år hundreskiftet kom vårsildfisket tilbake, og byen vendte seg igjen til sin modernæring.
Nå fulgte også en revolusjon av fiskemetodene, en omlegging fra landnot og settegarn til drivgarn og snurpenot, samtidig som en begynte å få maskiner i fiskebåtene.
Byen fulgte godt med og utviklet videre inn i forrige århundre forskjellige former for industriforedling av sine fiskeprodukter.
