"Norges kunsthistorie" omtaler Leif Østby Rådhuset i forbindelse med den klassiske strømning hos arkitektene i 1920-årene: "Et av retningens betydligste arbeider er Haugesund Rådhus - med det staselige kraftige markerte hjørnepartiet prydet med dobbelstilte søyler".
Rådhuset har møtesaler for bystyre og formannskap og kontorer for ordfører, rådmann og flere kommunale enheter.
Rådhus-donatorens nærmeste familie ga ved byens 100-års jubileum i 1954 en gave i bordsølv, porselen, glass, tekstiler m.v. til Rådhuset, slik at der kan dekkes festbord i bystyresalen til særlig store anledninger.
Rådhusplassen er opparbeidet og utsmykket ved en gave fra fru Elisabeth Knutsen 6. oktober 1947. Av denne gave er også utsmykkingen av saler og rom i Rådhuset bekostet.
Et så markant rådhus er selvfølgelig blitt ramme og sentrum for innbyggerne ved feiringen av store milepeler i byens nyere historie. Her ble åpningen av Karmsund bru i 1955, Helårsvegen over Haukeli 1968, Haugesund Lufthavn i 1975 feiret og markert. Her feiret man byens 100-års og 150 års jubileum, Riksjubileet - 1100 år for Norges samling, cupfinaler og mange flere spesielle begivenheter.
Folkefest og brosteinsball på Rådhusplassen med fakkeltog og fyrverkeri har avsluttet mange sotre dager. H.M. Kongen har ved en rekke anledninger besøkt Rådhuset. Rådhuset med tilliggende områder er idag fredet av Riksantikvaren.
Kunsten i Rådhuset
Kunsten har fått en bred plass i rådhusanlegget. Ved hovedinngangen står Dyre Vaa´s store ørnegruppe. I den åpne forhallen er satt opp et protrettrelieff av rådhusdonatorene. Dette er laget av samme kunstner. Det flerfargede trerelieffet "Havets grøde" er hugget i teak og utført av Dagfin Werenskiold i 1955-56. Her er også et par bronseplaketter, hilsener fra haugesundere og haugalendinger i New York og Chicago til Haugesunds 100-års jubileum.
I den lukkede forhall finnes en modell av Haugesund i 1956 som viser hvordan byen og bebyggelse så ut da byen ble grunnlagt. Byens areal var den gang 920 da. med 1066 innbyggere.
Videre er her en modell fra 1874 som viser byens sentrum "Kronå". Modellen er laget av arkitekt Minna Heiberg.
I trappehuset har Alf Rolfsen utsmykket østveggen omkring det store vinduet som går gjennom samtlige fire etasjer. De store kvinneskikkelsene syboliserer de sju kardinaldyder. I bygningens kontoretasjer fremstilles de i følge Platon mer "administrative" dyder som "Klokskap" og "Styrke", "Rettferdighet" og "Måtehold". Over den halvsirkelformede avslutningene av vinduet kommer det ifølge Ambrosius høyste dyder, "Tro", "Håp'" og "Kjærlighet". Disse freskene ble malt i 1954.
Også i bystyresalen har Alf Rolfsen stått for utsmykkningen. Den tredelte billedtavlen eller triptykonet, "Poseidon" ble satt opp i 1953. I galleribrystningen viser samme kunstner "Dyrekretsen". Hver av de tolv stjernetegn er kobinert med et månedsbilde av menneskenes daglige liv. Galleribrystningen er 31,5 meter lang.
I formannskapssalen henger tre billedtepper, "Historien", "Geografien" og "Fremmed Havn". Kåre MikkelsenJonsborg har tegned kartongene, og vevingen er utført ved Norsk Billedvevs atelier i 1952-55 under ledelse av Else Halling. Materialet er håndspunnet garn av norsk spelsau, farget med naturfarger. Krystall-kronene i formannskapssalen og formannskapsbiblioteket er tegnet av arkitekt Jonas Hidle og utført av Hadeland Glassverk.
Ordførerens kontor er utsmykket av kunstneren Else Hagen i 1978 med tre sjeldne og særpregede materialbilder i messing og smalt.
Rådhusplassen
Festplassen, parken og piazettaen dekker 10 dekar. Anlegget er tegnet av rådhusarkitektene og innviet 28. august 1949. Sangpodiumet og talerstor er utført i lys Iddefjordgranitt. Parken er tegnet av plansjef Eyvind Strøm.
Rådhusfontenene er egentlig den første gave fra rådhus-donatorene, gitt 6. desember 1918. Av byplanmessige grunner ble gjennomføringen først satt i verk 1938/40 ved en konkurranse som billedhugger Nils Flakstad vant. Fontenen ble montert i 1949. Den er utført i rød Grorud-granitt og hugget av Sigvart Sigvartsen, Drammen Brønnens tverrmål er 10 m, og fontenens høyde er 5,5 m.
Leif Østby omtaler kunstneren og fontenen på denne måten i "Norges kunsthistorie": "En sparsom, men kvalitativ høystående produksjon av Nils Flakstad (1907-1979). I fontenen foran Rådhuset i Haugesund "tumler" han suverent med så vanskelige skulpturale motiver som et skip for fulle seil, løftet på en vannstårle, flyvende måker, etc. alt formet i et knapt og presist formspråk og med fint avveide flatefordelinger og proposjoner".
v det fond som man har til kunst og rådhusanlegg, er innkjøpt "Sittende Kvinne" av Arne Durban, "Hjorthind med kalv" av Arne N. Vigeland, "Smeden" av Arne Vinje Gunnerud, og på oppdrag har Skule Wakswik laget skulpturen "Lekende sjøløver" ved barnas plaskedam.
