Trykk på linken nederst på siden for å se illustrasjoner av det gamle byvåpenet.
Haugesund fikk sitt første byvåpen allerede i 1863. Det var laget av Fenger Krogh og er et helt lite landskapsbilde. De tre sildetønnene skulle visstnok symbolisere byens ”Spaltning i tre Hovedavdelinger, Fastlandet, Hasselø og Riisø” I august 1913 utnevnte formannskapet en komité som skulle uttale seg om ”farvesammensetningene mv. av det nuværende byvaaben”. Medlemmene var Arne Lothe, C.M. rønnevig, D. Lütcherat og Ole Frøvig.
Komiteen henvendte seg til Riksarkivet og fikk klar beskjed om at det gamle våpen ikke ville bli godkjent da det ikke var i pakt med heradikkens regler. Regneren Eivind Nielsen, haugesunder, bosatt i Kristiania, tegnet noen utkast, og Riksarkivet anbefalte ett som hadde tre skrånede felt med hvert sitt symbol: sild, måke og anker. Komiteen synes det lå for langt fra det gamle våpen og ba så kunstmaler Eilif Petersen om hjelp. Han hadde ikke tid, men anbefalte kunstmaler Andreas Bloch. Bloch laget to utkast. Før formannskap og bystyre behandlet saken, foreslo en av byens borgere å la Haraldstøtta bli hovedmotiv i byens våpen. Bloch ble begeistret for ideen og uttalte at han ville trekke sine egne forslag. Men bystyret vedtok, mot Rønnevigs advarsel om at det var nytteløst, å be Justisdepartementet om å få godkjent det gamle! ”Og faar vi ikke Approbation saa faar vi beholde det uten. Der er det ingen som tar fra os,” sa Wrangell i debatten.
Justisdepartementet sa nei. I mai 1925 ble så en ny byvåpenkomité oppnevnt med Christian Haaland som drivende formann. Komiteen tok igjen kontakt med Kolsrud. Viktigst var det imidlertid at arkivar H. Trætteberg, senere landets fremste heraldiker, ”fikk et særlig opdrag til – i stadig samrbeide med professor Kolsrud – å fremlegge og bearbeide de forskjellige motiver og utkast”.
Trætteberg laget selv flere forslag, og Kolsrud og førstearkivar Chr. nBrinchmann, som komiteen hadde oppnevnt til jury, pekte på at flere av dem var egnet. Komiteen ble ikke enig i sitt møte i februar 1926 og utsatte saken. Men nå begynte det å haste med å få et godkjent byvåpen til det nye rådhuset som nærmet seg fullføring. 7. desember 1929 kunne Trætteberg presentere et utkast som han kalte ”Tre fluvående maaker” i to varianter: En med tre små sild under murkronen og en fri for sild Måkene syboliserte ”byen som henter sin næring fra havet (…) sildefisket (…) skibsfarten”. Kolsrud anbefalte å ta med sildene. Komiteen gikk enstemmig inn for utkastet, men delte seg i tre når det gjaldt sildene under murkronen.
I bystyret kom også sildespørsmålet til å prege debatten. Chr. Haaland mente at sildene ville bryte balansen i våpenet. Rønnevig talte varmt for sild og pekte på at selv om byens forhold til sild var annerledes nå, så måtte en ikke glemme hva byen var kommet av! Westerlund pekte på at Haugesund ikke lenger var noen spesifikk fiskeby. Ved avstemningen fikk Rønnevig støtte av 25 representanter, mens 33 stemte for tre måker og ingen sild, og dermed hadde Haugesund endelig fått sine tre sølvmåker på blå bunn.
