Man skiller her mellom to former for dommer: fastsettelsesdom som ikke gjør mer enn å fastslå rettsforholdet, og fullbyrdelsesdom som kan fastsette en plikt for den ene parten overfor den andre.
Også andre tvisteløsningsorganer avsier noen ganger avgjørelser som omtales som dom, og bakgrunnen for dette er da vanligvis at denne avgjørelsen vil ha samme virkning som en dom avsagt av domstolene. Det er imidlertid mer vanlig at andre betegnelser brukes om avgjørelser avsagt av slike organer, f.eks. kjennelse, beslutning eller vedtak.