Medbrakt varm sjokolade, av minstejenta omtalt som ”pappa spesial”, og nystekte baguetter med egg og bacon ble fortært i rekordtempo på fjelltoppen mens nordavinden stadig truet med å velte jentenes sjokoladekrus. Nedstigningen mot parkeringsplassen ved Halseidvegen måtte gjennomføres med største forsiktighet på grunn av det sleipe underlaget, og vel hjemme på Søra Vikse måtte både åtte- og niåringen avkles til skinnet og plasseres i et godt og varmt badekar. Vi hadde fått opplevd vestlandssommeren på sitt mest eksotiske!
Da småjentene hadde fått varmen i seg igjen og satt godt inntullet i hvert sitt teppe foran TV-apparatet, dristet jeg meg til å spørre dem om hvordan turen hadde vært. Svaret kom kjapt og tydelig: ”Kjempekjekk!”. Det var tydelig at pappa/onkel på snart førtini hadde latt seg plage mye mer av regnet og vinden enn de to småjentene. De hadde vært på oppdagelsesferd i fjellandskapet nord i byen og fått med seg både det ene og det andre som hadde festet seg i minnet.
Vi hadde plukket blåbær langs stien. Vi hadde sett på dyretråkk og lort fra beitende dyr. Vi hadde sett sommerfugler og andre insekter i skogen. Vi hadde sett hellere og spennende hulrom under kampesteiner som kanskje en gang hadde vært et midlertidig hjem for en steinalderfamilie. Vi hadde sett ned på Stakkestadvatnet og pratet om hvordan haugesundske familier for rent vann i springen. Vi hadde sett over til karakteristiske Valhest, som kanskje var en valplass der menneskene i jernalderen gjorde opp seg imellom. Det var i det hele tatt mye annet enn det vestlandske sommerværet å sette fokus på. Vi ble enige om at en tur til toppen av Klauv kan være helt topp selv i møkkavær!
Sommeren 2011 har så langt ikke vært mye å skryte av. I skrivende stund bøtter det ned med regn utenfor kontorvinduet mitt på Rådhusplassen. Vannet i Rådhusfontenen blir puslete i forhold til det som kommer styrtende ned ovenfra. For mange blir det en fattig trøst at det påstås at Vårherre var så fornøyd da han hadde skapt Vestlandet at han bestemte at det skulle være nyvasket hele tiden! Det er fort gjort å la tungsinnet ta seg i gråværet.
På mange måter minner årets sommer meg om en sommer tidlig på 1990-tallet mens jeg var styreleder i Nord-Rogaland og Sunnhordland friluftsråd, i dag omdøpt til Friluftsrådet Vest. Den gangen laget Haugesunds Avis en artikkelserie om elendigheten, og jeg ble overtalt til å posere ute i Eivindsvatnet iført islandsgenser og paraply for å illustrere hvor ille tingenes tilstand var. Det var ett av mine til dags dato kaldeste og mest vågale stunt, men jeg tror det bidrog til å få noen lesere til å dra på smilebåndet. Vi kunne ta den triste sommeren med godt humør!
Søndagsturen til Klauv minnet meg også på noe annet viktig. Byen og regionen er vakker, selv med ”vind & vatn”. Været styrer vi ikke, men om vi vil, kan vi faktisk nyte en våt og kald sommer også. Dersom man tar turen opp til Klauv, passerer man en stor kampestein med en rommelig hule under. Jeg er overbevist om at steinaldermenneskene som besøkte den, kjente været mye sterkere enn oss. De kunne i alle fall ikke dra hjem til et oppvarmet hus og få varmen igjen i et fristende skumbad!
Kommentarer