Sammen i sorgen

Torsdag 28. juli fikk vi også den endelige bekreftelsen på det vi hadde fryktet. Sytten år gamle Sondre Furseth Dale fra Haugesund var blant de omkomne på Utøya. En fantastisk ung gutt fra byen vår er ikke mer. Sin unge alder til tross hadde han allerede gjort seg positivt bemerket på en lang rekke områder i byen vår. Han var en inspirator med et sterkt engasjement for alle som var rundt ham. I dag går tankene våre først og fremst til familien hans og alle dem som nå sitter igjen med sorgen og savnet etter ham.

I hele Norge, ja også i andre land som Danmark og Georgia, sitter familier igjen med savnet etter dem som så brutalt og meningsløst ble revet bort den 22. juli. Terroraksjonenes gru og ufattelige omfang har gradvis gått opp for en hel verden i uka som har gått. Det mest ukrenkelige av alt, menneskelivet, er blitt krenket på det groveste. Ofrene var uskyldige mennesker, og nesten alle befant seg i starten av livet.

Samfunnet vårt har reagert på grusomhetene med en verdighet og samhold som er blitt lagt merke til i hele verdenssamfunnet. Statsminister Jens Stoltenberg har vist en ledelse som det står enorm respekt av. Samtlige partier på Stortinget har stilt seg bak statsministeren og regjeringen i det arbeidet de nå gjør. Samtlige partier og ungdomsorganisasjoner har uttrykt sin inderlige deltakelse overfor Arbeiderpartiet og AUF. Budskapet har vært tydelig. Et angrep på dem er et angrep på alle.

Statsministeren oppfordret tidlig det norske folket til å møte terroren med mer demokrati og åpenhet. Det ser ut til at det norske folket har fulgt denne oppfordringen. Vi har sett initiativ for å bruke valgdeltakelse den 12. september som et svar på terroren. De politiske partiene og ungdomsorganisasjonene melder om tilstrømning av nye medlemmer. Mange er klar for å slå ring om folkestyret og å engasjere seg i demokratisk arbeid.

Uka som nå snart er til ende, har satt mange mennesker på krevende prøver. Tilbakemeldingene viser at de har gjort en fantastisk innsats og bestått prøvene. Ansatte i berørte etater som politi, brannvesen, helsevesen og forsvar har gjort jobben sin. De frivillige organisasjonene har gjort en uvurderlig innsats. I vår by har jeg tidligere trukket frem det oppofrende arbeidet som er gjort av Haugesund Arbeiderparti og Haugesund Røde Kors. Vi vet at det er mange andre også som har bidratt.

Befolkningen i Haugesund og Haugesundregionen har vist et sterkt og rørende engasjement. Fakkeltoget mandag kveld, organisert etter et spontant initiativ fra flotte unge mennesker, ble en manifestasjon av samhold og humanitet som byen vår aldri har sett maken til. Havet av blomster, lys og hilsener foran Rådhuset har vokst for hver dag etter at noen spontant hadde lagt ned blomster og hilsener forrige lørdag. Tilstrømningen til kondolanseprotokollen har vært sterk og jevn. Vi bryr oss. Vi deltar. Vi står sammen.

Som nasjon, som bysamfunn og som enkeltmennesker har vi krevende dager, uker og måneder foran oss. Følelsesmessig er vi fortsatt i opprør over det som har hendt. Vi vil lete etter svar på vanskelige spørsmål. Vi vil måtte forholde oss til alle de opplysningene som når oss gjennom mediene. Vi vil møtes i ettertenksomhet.

I Haugesund har vi mistet en av våre. Byer og bygder i hele landet er i samme sorg som oss. Det beste vi kan gjøre, er å fortsette å stå sammen i sorgen.