Riktig dose

Strykprosenten ved HiO sin obligatoriske medikamenteksamen var hele 65,4 prosent i 2010. Her må førsteårsstudentene regne ut medisindosene og få alle svarene riktig. Konsekvensene for pasientene kan bli svært alvorlige om de får feil dose med medisiner. I verste fall kan dette være dødelig.

De som studerer første året ved et universitet eller en høyskole, har bak seg til sammen 13 års skolegang i grunnskolen og videregående skole. Matematikk er et obligatorisk fag fra og med 1. klasse på barneskolen til og med 1. klasse på videregående skole. Alle norske ungdommer har altså vært gjennom elleve år med matematikkundervisning. Da er det dramatisk å lese at to av tre studenter ved HiO stryker til eksamen i regning.

Dagsavisens oppslag må ikke brukes til å henge ut en enkelt høgskole i hovedstaden. I stedet må vi se på dette eksemplet som en tankevekker i forhold til det læringsutbyttet elevene har krav på gjennom grunnskole og videregående skole. Manglende matematikkunnskaper fra grunnskole og videregående skole stiller elevene overfor store utfordringer når de skal begynne å studere.

Onsdag 18/5 behandlet bystyret den årlige skolepolitiske meldingen fra rådmannen. Rådmannen og hans medarbeidere høstet mye velfortjent ros fra talere fra hele den politiske fargeskalaen, for det skjer virkelig mye bra i haugesundsskolen. To tall fra nasjonale prøver i 2010 er ekstra gledelige.

Andelen elever som skårer i kritisk sone i lesing på andre trinn, er redusert fra ca. 20 % i 2008 til 13,6 % i 2010. Haugesund har dermed betydelig færre elever i denne gruppa enn det som er samlede tall for landet. Her er det gjort en formidabel innsats fra skolene våre.

Også i matematikkfaget seg vi en positiv utvikling. I 2010 skåret 9 % av elevene i 2. klasse i kritisk sone. Tallet på nasjonalt nivå er fortsatt 20 %. Bystyret har understreket hvor viktig det nå blir å kunne følge barnas utvikling i årene som kommer, for på den måten å sikre at denne gode trenden holdes ved like.

Haugesund har en svært erfaren og dyktig stab av lærere. Utfordringen i årene som kommer, blir å erstatte erfarne lærere som går av med pensjon, med nye velutdannede pedagoger. Venstres Tore Nilsen fremmet et viktig forslag om dette temaet under onsdagens bystyremøte:

”Ved framtidige ansettelser skal det tas hensyn til resultatene fra kompetansekartleggingen. Nyansatte lærere bør ha minst 30 stp i to av basisfagene norsk, matematikk og engelsk ved ansettelse på barnetrinnet. For ansettelser på ungdomstrinnet bør det stilles krav om minst 60 stp i to av skolens undervisningsfag, der minst et av basisfagene må inngå”. Et enstemmig bystyre sluttet seg til Nilsens forslag.

Rådmannen hadde også presentert en oversikt over den formelle kompetansen til lærerne som underviser i haugesundsskolen. Fortsatt er det for mange som har liten eller ingen formell kompetanse i fagene de underviser i. Dette må rettes opp så fort som mulig.

Lærerens kompetanse er den helt sentrale innsatsfaktoren i skolen. Dyktige lærere med god faglig og metodisk kunnskap betyr nesten alt. Det må styre hvordan kommuner og fylkeskommuner opptrer som skoleeiere.

Noen av dagens sjuåringer i haugesundsskolen blir kanskje sykepleierstudenter ved HiO høsten 2022. De fine resultatene fra nasjonale prøver i 2010 kan gi oss grunn til optimisme på deres vegne. Jobben til bystyret blir å legge til rette for at læringstrykket kan opprettholdes. Da er det helt avgjørende å rekruttere gode lærere. La oss håpe at det kan føre til at strykprosenten for fremtidens sykepleierstudenter blir betydelig lavere enn 2/3, slik at pasientene deres kan være helt sikre på å få riktig dose med medisiner av sykepleiere som har fått riktig dose med matematikk!