Da barndom gikk over i ungdom og bunken av blader ble snudd og lest på nytt, var det mulig å oppdage enda mange flere finurlige ordspill.
Frimerkesamleren Dr.Phil. A. T. List, operasangerinnen Gunnhild Gaulerud og oppdageren Professor Tron Dreyerdahl fikk etter hvert en svært forståelig referanseramme. Det samme kan sies om lesestoffet til Donald Duck når han en sjelden gang satte seg i godstolen for å kose seg med siste utgave av Vredens Gnag eller Sagbladet. Det var ingen tvil om hvilke aviser disse navnene spilte på. I det siste har jeg stilt meg et lite spørsmål i tilknytning til dette. Dersom jeg tar godt vare på de gamle bladene slik at mine barnebarn kan lese dem om mange år, vil de da skjønne like godt som bestefar hvilke virkelige tabloider som skjuler seg bak disse ordspillene?
Torsdag 18. mars inviterte foreningen Samtid til debatt om medienes rolle i regionsbyggingen rundt Haugesund. Debatten kunne endt opp i en svært så spisset krangel om kvaliteten på de lokale mediene. I stedet opplevde jeg at det var bred enighet om at gode lokale medier er av avgjørende betydning for utviklingen av en god og slagkraftig region. Det var også enighet om at bakteppet for debatten kan bli svært utfordrende. Mediebildet er i dramatisk endring, både i Norge og internasjonalt. De som akkurat nå har de tøffeste utfordringene, er papiravisene.
I vår lokale regiondebatt har vi mye fokus på året 2020. Vi prøver å danne oss noen bilder av hva som kan være situasjonen i vårt område om ti år. Vi lager scenarier for utvikling av kommunikasjoner, næringsliv og kulturliv. Vi legger utviklingsstrategier i forhold til trusler og muligheter. Vi analyserer motkrefter. Det vi kanskje har hatt for lite fokus på, er hvordan den felles identiteten skal videreutvikles. Hva skal binde oss sammen? Hvem skal legge til rette for den gode og konstruktive debatten? Hvem skal både heie på utviklingen og stille de kritiske spørsmålene som kan føre til ny vekst? Kort sagt; er vi for lite bevisste på medias rolle i utviklingen av det gode samfunnet i 2020?
Mediebedrifter er, som andre bedrifter, kommersielle aktører i et kommersielt marked. Man driver ikke en mediebedrift på gøy. Man gjør det for å tjene penger. Samtidig har mediebedriftene tradisjonelt hatt et samfunnsoppdrag som går lenger enn det man finner hos Rimi og Dressmann. Historien tilsier at mediene er samfunnsaktører som skal bidra til folkeopplysning og demokratiutvikling. I en tid der de tradisjonelle mediene sliter i motbakke, kan alltid faren ligge der for at samfunnsoppdraget kan komme i bakgrunnen i forhold til fokuset på bunnlinja.
Informasjonssamfunnet er det største paradigmeskiftet i menneskehetens historie. Internettrevolusjonen innebærer at tilgangen på kunnskap er tilnærmet ubegrenset. Nye sosiale medier innebærer kommunikasjonsmuligheter som inntil for få år siden var ren science fiction. Ubegrenset tilgang på informasjon og mulighet for kommunikasjon fører imidlertid med seg et nytt behov: Informasjonen må tolkes og settes i en kontekst. Denne rollen har tradisjonelt ligget hos massemediene. Fra å ha en situasjon der mediene selv kunne velge ut informasjonen for så å tolke den, har vi nå fått en virkelighet der mediene må forholde seg til at informasjonsmonopolet er brutt.
Det blir krevende både for samfunnet og mediene å finne veien videre. Rollene er endret for alltid. Likevel er det noe som er konstant. Informasjon blir fortsatt ikke kunnskap før den er bearbeidet. Derfor trenger vi oppegående profesjonelle medier også i 2020.
Hva gjør Donald Duck når har en sjelden gang får satt seg ned i godstolen for å lese litt i 2020? Har han lagt fra seg Vredens Gnag og Sagbladet og erstattet dem en laptop der han fordyper seg i Fjesbok og Kvitre? La oss håpe han i alle fall gjør litt av begge deler!
Kommentarer