Denne uka har de på hver sin måte utløst positiv energi hos oss.
Møtet mellom Stavangers ordfører og Bergens byrådsleder la grunnlaget for en spennende og konstruktiv debatt da de hadde sitt ”storbymøte” på grensa mellom Tysvær og Sveio. Hva skal være Haugesundregionens rolle når utviklingen av Vestlandet skal stakes ut? Skal vi være et viljeløst haleheng til store naboer, eller skal vi ha som ambisjon å være en likeverdig partner for dem?
Vi er mange som helt siden de første planen for Rogfast ble lansert, har vært opptatt av å posisjonere Haugesund Lufthavn Karmøy med tanke på en fremtid med ferjefri E39. Både rullebaneforlengelsen og arbeidet for flere destinasjoner må ses i denne sammenhengen. Det samme må det pågående arbeidet med å etablere enda mer aktivitet ved flyplassen. Verden endres dramatisk når nye kommunikasjoner blir etablert.
Siden årsskiftet har det blitt tydelig for enda flere mennesker i vår region at vi ikke kan ta noe for gitt i en omskiftelig verden. Helse Fonnas fremtid er satt under debatt. Det samme gjelder Høgskolen Stord/Haugesund. Flyplassen vår må finne sin fremtidige rolle. Vi som region må makte å stå samlet og legge gode strategier for utviklingen. Ingen andre er innstilt på å gi oss en posisjon. Ønsker vi en posisjon, må vi ta den.
Da formannskapene i medlemskommunene i Haugalandrådet kom sammen til fellesmøte onsdag 3. februar, opplevde jeg en entusiasme og positivitet som lover godt for den prosessen vi nå skal inn i. Nå skal vi i fellesskap stake ut kursen for regionen. Vi skal etablere en forståelse av den gjensidige avhengigheten mellom byen og omlandet. Vi skal sette oss selv i stand til å spille en sentral rolle i utviklingen av Vestlandet.
Storbymøtet på fylkesgrensa og BI-direktørens uttalelser om Haugesund lufthavn virker mobiliserende. Vi må passe på at mobiliseringen ikke virker negativ, men positiv. Vi kan aldri vinne et kretsmesterskap mot Stavangerregionen og Bergensregionen. Til det er vi for små. Derfor må vi finne vår rolle i et samspill med naboene. Vi må være attraktive og utviklingsorienterte og se mulighetene der andre ser begrensningene.
Når helseforetaket vårt blir utfordret, er ikke løsningen å legge det ned. Løsningen ligger i å stimulere til positiv endring. Når flyplassen vår får økt konkurranse, er løsningen ikke å legge den ned. Løsningen er å utvikle nye tilbud for hele landsdelen. Når Stavanger og Bergen lykkes, skal ikke vår respons være sutring og misunnelse. Vi må stedet la oss inspirere i vårt eget arbeid for å styrke Haugesundregionen.
Våren 2010 blir spennende for Haugesundregionen. Selv om arbeidet med regional plan ikke er ferdig før i 2012, må vi i løpet av de neste månedene klare å bli enige om hvordan vi spiller sammen for å styrke Haugesundregionen som en attraktiv del av Vestlandet. Tidsvinduet er der nå. Det er ikke sikkert at det kommer igjen.
Svaret på morgendagens utfordringer ligger aldri i gårsdagens løsninger. ”Det går aldri noen vei tilbake”, sa Stavangers høvding Arne Rettedal en gang. Klokskapen i de ordene gjelder fortsatt. Derfor har jeg lyst til å avslutte med en liten utfordring til alle kloke hoder i vår region:
Ta del i debatten om utviklingen av regionen! Vi trenger en kunnskapsbasert diskusjon om hvordan vi skal møte fremtiden. I våre naboregioner er akademia ved universitetene og høgskolene premissleverandører og aktive pådrivere for utvikling. Hos oss er dessverre akademia altfor ofte for usynlige i debatten. Det er faktisk viktig at vi gjør noe med dette.
Kommentarer