Monarkiet har i lang tid hatt en sterkere stilling i Norge enn i Sverige. Selv nære naboland kan ha svært ulik historie, noe som er tilfellet for nettopp Sverige og Norge. I vårt land symboliserte på mange måter kongene Haakon VII og Olav V selve nasjonsbyggingen. Under okkupasjonen fra 1940 til 1945 ble kongen og kongefamilien selve samlingsmerket for et helt folks motstandskamp. Vårt østlige naboland har hatt en fredeligere og mer harmonisk historie, og Sverige har en fri og uavhengig nasjon mye lenger enn oss.
Huset Bernadotte satt på den norske tronen fra 1818 til 1905. Flere av unionskongene var også umåtelig populære i Norge, selv om de kunne være både egenrådige og selvbevisste. Karl III Johan har gitt navn til hovedstadens paradegate. Vår egen by ble til den 26. august 1854 da Kong Oscar I sanksjonerte Stortingets vedtak om å gjøre Haugesund til egen by og kommune. Selvsagt har vi derfor en Oscarsgate i Haugesund.
Selv om det er Huset Glücksburg som har sittet på Norges trone siden 1905, er også den svenske kongeslekten sterkt til stede i vårt nåværende kongehus. Vår nåværende konges mor, Kronprinsesse Märtha, var svensk prinsesse av Huset Bernadotte. Kanskje dette er en av grunnene til at helgens bryllup også appellerte så sterkt til norske TV-seere. Vi så vår felles historie bli tatt ett steg videre.
Overbeviste republikanere vil sterkt hevde at monarkiet er en anakronisme. Selv en overbevist monarkist som undertegnede må til en viss grad gi dem rett i det. Det er likevel fristende å følge opp med følgende spørsmål: Og hva så? Alle de europeiske monarkiene er samtidig levende og rotfestede demokratier. Selv om statsoverhodet har arvet sin posisjon, er det folkevalgte politikere som står for styringen av samfunnet.
Trekker vi linjene fra slaget i Hafrsfjord og frem til i dag, er det få institusjoner som har vært til stede hele veien og bidratt til å binde det norske folket sammen. Kongerekken som begynte med Harald I Hårfagre og som nå er kommet til Harald V, representerer mer enn noe historisk kontinuitet. Det er også en grunn til at monarkiet fortsatt står så sterkt i et land som til de grader har opplevd endringer og bratte opp- og nedturer gjennom historien.
Opplevelsen av pomp og prakt i Stockholm 12. juni gav oss en følelse av kontinuitet. Vi opplevde noe som står over uenighet og partipolitisk kjekling. Vi var vitner til noe som har skjedd gjentatte ganger gjennom det siste millenniet. Samtidig så vi noe nytt. Kronprinsesse Victoria vil en dag bli Sveriges neste statsoverhode selv om hun har en bror. Det samme vil en gang skje med vår lille arveprinsesse. Likestillingen har også nådd de nordiske monarkiene.
Det er hyggelig å kunne gratulere vårt broderfolk med den store begivenheten som skjedde sist helg.
Kommentarer