Området helt øst i Middelhavet har en helt spesiell betydning i menneskenes historie. Det var på mange måter der vi mennesker utviklet grunnlaget for det vi i dag oppfatter som ”sivilisasjon”. Her finner vi noen av verdens eldste byer, slik som Jeriko. I dette området utviklet de kjente oldtidskulturene seg. Egyptere, fønikere, babylonere og andre utviklet skriftspråk, byggekunst, skipsfart og handel. Lover, altså regler for hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre i et samfunn, ble kodifisert. I tillegg utviklet dessverre også ”krigskunsten” seg i området. Når ulike stammer og kulturer slåss om de samme små landområdene, er grunnlaget lagt for konflikt.
I historisk tid har også Midtøsten betydd noe annet for den menneskelige sivilisasjonen. Det var i dette området de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødedommen, kristendommen og islam, utviklet seg, delvis med felles utgangspunkt. Dette har også vært en konstant kilde til konflikt i området, og mennesker fra helt andre deler av verden har bidratt til konfliktene. Det er nok å minne om hvor mange unge europeere som drog på korstog til ”Det hellige land” i middelalderen. Det er ikke få liter blod som har blitt utgytt som følge av religiøse kriger og konflikter i Midtøsten.
Det området som i dag utgjør Israel og Palestina, ligger midt i denne smeltedigelen. Her har karavaner og krigsherrer passert i tusener av år. Her har stormakter skiftet på å styre. I lange perioder har innbyggerne lidd under fremmed okkupasjon, slik som jødene opplevde det både under assyrerne, babylonerne og romerne. Derfor er det noen kynikere som spør seg om det i det hele tatt er mulig å tenke seg at Midtøsten skal bli en fredelig region. Hvordan kan vi forvente fred etter 12.000 år med konflikt, vil de spørre.
Vi har ikke lov til å tenke kynisk om disse spørsmålene. I Europa er heldigvis støtten til Israels rett til å eksistere fortsatt overveldende. Likevel er det flere og flere som ser at en vennligsinnet nasjon må ha rett til å kritisere det en venn gjør. Det er ikke ”anti-israelsk” eller jødefiendtlig å kritisere Israels handlinger. Det er heller ikke et uttrykk for fiendskap å kritisere handlinger som begås av andre parter i konflikten.
Fordi denne regionen er så viktig i vår felles historie, opptar konflikten oss ekstra sterkt. I vår moderne verden er heller ikke slike konflikter lokale lenger. En positiv utvikling i Midtøsten er faktisk en forutsetning for en fredeligere verden. Derfor er det et felles anliggende for alle verdens ledere å bidra til at hat- og voldsspiralen snarest mulig blir snudd. Uten dialog og fredsskapende arbeid i Midtøsten blir verden et farligere og farligere sted å leve.
Tenk om hatet kunne bli erstattet av vennskap og fred i sivilisasjonens vugge! Det ville være det mest siviliserte som kunne hende etter 12.000 år med konflikter og blodsutgytelse.
Kommentarer