Gratulerer med dagen!

Dersom vi går tilbake til mellomkrigstida, var det faktisk mange mennesker i Norge som kun feiret 1. mai og dermed unnlot å delta i feiringen av nasjonaldagen den 17. Noen mente til og med at man kun skulle heise ”det rene røde flagget” og holde seg vekke fra det norske med ”kristenkorset”, slik Arnulf Øverland uttrykte det. I våre dager kan det være vanskelig å forstå hvor dyp splittelsen var, og hvor steile fronter man hadde i det norske samfunnet. Både 1. og 17. mai fikk preg av å være kampdager.

Det har vært sagt at en av de få positive endringene som skjedde under den annen verdenskrig, var at sosialister og borgerlige lærte seg å samarbeide til landets beste. Nøden og kampen mot nazismen gjorde gamle fiender til venner. Man kunne respektere hverandre på tvers av politiske skillelinjer. Gradvis ble 17. mai allemannseie. Dagen ble ikke lenger oppfattet som ”borgerlig” fra arbeiderbevegelsens side.

1.mai har utviklet seg annerledes. Det er blitt lengre mellom stedene der 1. og 17. mai er likestilte festdager. Demonstrasjonstogene er blitt kortere. Dagen er blitt annerledes. For de fleste er den i dag en ren fridag, men for noen er den fortsatt viktig. Det skal man ha respekt for.

Det gjør et sterkt inntrykk å se gamle fagforeningskjemper som har kledd seg i sin fineste stas for å markere en dag som var ganske annerledes da de var unge, men som likevel fortsatt betyr svært mye for dem. De har et engasjement og en overbevisning som det står respekt av. De har fortsatt noe å fortelle oss som lever i et samfunn med langt større velstand enn det man hadde i 1930-årenes Norge.

Et demokrati trenger mangfold og meningsbrytninger for å være et demokrati. Et velutviklet demokrati som det norske har en dimensjon i tillegg: Vi kan respektere motstandernes synspunkter om vi er aldri så uenige i dem. Vi kan til og med mene at våre politiske motstandere har et brennende ønske om å skape et bedre samfunn selv om vi mener at deres forslag til løsninger er fullstendig feilslåtte. Det er et godt grunnlag for dialog!

Når vi feirer nasjonaldagen vår den 17. mai, legger vi først og fremst vekt på å fremheve grunnloven som basis for rettstaten og folkestyret. Det er av og til lett å glemme at det tok 70 år før vi fikk parlamentarisme i landet og 99 år å få allmenn stemmerett for alle voksne borgere. Et samfunn utvikler seg gradvis, og i dag, fire år før det store grunnlovsjubileet, har vi et av de mest rotfestede demokratiene i verden.

I et slikt demokrati som det norske, der vi har respekt for ulike politiske synspunkter som en grunnleggende verdi, er det både naturlig og hyggelig også for en ordfører med hjertet til høyre å kunne gratulere alle dem som har et forhold til 1. mai, med dagen!