Et slikt jubileum gir også rom for refleksjon over hvordan samfunnet endrer seg i løpet av et halvt århundre.
Selve ordet ”fjernsyn” er i ferd med å bli et ekte norsk kulturminne. Dagens unge ser ikke på fjernsyn. De ser på TV. Det er besteforeldre som ser på fjernsyn. Den engelske forkortelsen har nesten utkonkurrert det norske ordet. Det forteller noe om hvor internasjonalt TV-mediet er. Dermed sier det også noe om hvor sterkt vi blir påvirket av det som formidles via TV-skjermen.
Det har blitt meg fortalt at det første fjernsynsapparatet kom inn i barndomshjemmet mitt da jeg var 3 måneder gammel, senhøstes 1962. Begrunnelsen var visstnok at min mor og morfar skulle ha noe hyggelig å kose seg med når babyen sov og far i huset var på forretningsreise for Haugesund Sjø. Innkjøp av et fjernsynsapparat var altså et stort løft som krevde en solid begrunnelse! En TV var noe man sparte til, ikke noe man stakk innom nærmeste elektrobutikk og fikk med seg for en rimelig penge.
Det kan med stor grad av riktighet sies at det var NRK og ikke Harald Hårfagre som samlet Norge til ett rike. Radioen og senere fjernsynet har gitt folket en felles referanseramme som ingen andre har maktet å skape. Vi som vokste opp som ”monopolbarn” hadde et nært forhold til Stompa, Pernille og Mr. Nelson, Pompel og Pilt og tippekampen uansett hvor i landet vi bodde. De voksne hadde det på samme måten. De viktigste begivenhetene i samfunnet ble formidlet gjennom den samme kanalen.
Siden femtiårsjubileet for fjernsynet i Norge faller sammen med den store Amandadagen i Haugesund, er det hyggelig å kunne dele en historie som nå avdøde Pål Bang-Hansen moret seg kostelig over da jeg fortalte ham den for noen år siden. I klassen min på Breidablik var vi flere som ikke kunne unnvære ”Filmmagasinet” med Pål Bang-Hansen på TV. En av klassekameratene mine var mer enn gjennomsnittlig interessert i film og i tillegg en glimrende imitator. Glansnummeret hans når vi hadde kosetime på skolen var nettopp Pål Bang-Hansen, og alle vi andre som hadde et forhold til hovedpersonen, lo hjertelig. En eneste svært dyktig filmjournalist definerte filmes verden for hele nasjonen!
Ved stortingsvalget 1981 var jeg førstegangsvelger og i tillegg formann i Haugesund Unge Høyre. Den høsten var oppheving av NRK-monopolet en av de virkelig kontroversielle sakene. Jeg husker enda motargumentene fra venstresiden. Det var ikke teknisk mulig med mer enn en TV-kanal i Norge! Oppheving av monopolet ville føre til amerikanske tilstander! Reklame på TV ville kommersialisere samfunnet! I dag, 29 år senere, virker debatten kuriøs på de fleste, og det er også allmenn enighet om at NRK har blitt mye bedre etter at de fikk konkurranse.
Likevel har historien vist oss at både innføringen av fjernsyn i 1960 og opphevelsen av NRK-monopolet vel 20 år senere har bidratt til å endre det norske samfunnet radikalt. Valgfrihet er viktig, men det å velge kan være vanskelig. Vi som var monopolbarn, slapp unna noen valg som digitalbarna må ta. Det betyr at også måten vi tenker på, forandrer seg.
Ingen steder er innovasjonstakten så sterk som i mediebransjen, og ingen steder er utviklingen så sterkt knyttet til nye muligheter som byr seg på grunn av teknologiutviklingen. Derfor vil helt sikkert fjernsynsvirkeligheten for dem som får oppleve 100-årsjubileet i 2060 være dramatisk annerledes enn det vi ser i dag. Det bør minne oss om en viktig lærdom som følger av 50 år med fjernsyn i Norge.
Hver gang det har skjedd store endringer innen norsk fjernsyn, har spådommene om hvor galt det vil gå, vært en del av debatten. Det begynte alt før 1960. Fjernsynet ville utkonkurrere både radio og kino. I dag vet vi at det ikke har skjedd. Vi fikk en repetisjon da fargefjernsynet ble innført. Motstanderne var sterke i troen, og et mindretall på Stortinget stemte mot nyvinningen. Debatten om opphevingen av NRK-monopolet er alt nevnt. Vi kan også nevne overgangen fra analogt til digitalt sendenett. Også den gikk smertefritt til slutt.
Det er med andre ord bortimot umulig å se konsekvensene av en endret medievirkelighet på forhånd. Spådommer om fordervelse slår som oftest feil! Det eneste vi kan være sikre på, er at medienes utvikling påvirker den generelle samfunnsutviklingen sterkt. Det har fjernsynet bevist gjennom 50 begivenhetsrike år.
Gratulerer med dagen!
Kommentarer