En av de mest givende sidene ved det å være ordfører er muligheten for å bli kjent med alle de små og store fellesskapene som finnes i byen vår. Det legges ned et imponerende frivillig og uegennyttig arbeid i et utall lag og foreninger innenfor en rekke felt. Fortsatt står de religiøse foreningene og menighetene sterkt i byen vår. Idrettsbevegelsen har over 15.000 medlemskap i byen, og det er uten at en har regnet inn bedriftsidretten og skyttervesenet. Humanitære organisasjoner som Røde Kors, Sanitetsforeningen og Norsk Folkehjelp legger ned et imponerende arbeid. Vi har sterke foreninger innen friluftslivsfeltet som Haugesund Turistforening, Haugesund Fjellag og Jeger & Fisk. Listen kunne gjøres lenger. Haugesund er i sannhet fortsatt foreningsbyen.
Frivillige organisasjoner er av uvurderlig betydning for et bysamfunn som Haugesund. Barn og unge gis et godt og trygt tilbud. Mange organisasjoner har også et sterkt sosialt engasjement overfor dem som trenger hjelp. Skulle man omsatt alt det frivillige arbeidet i kroner og øre, ville en fort se at denne virksomheten ikke hadde latt seg finansiere over offentlige budsjetter. Samfunnet har kort sagt all grunn til å være takknemlig overfor alle dem som dag etter dag år etter år bruker av sin tid på frivillig arbeid. Derfor er det også viktig for samfunnet å stimulere frivilligheten.
Likevel er det viktig å unngå å vurdere betydningen av frivillig arbeid utelukkende ut fra nytteverdien for samfunnet. Lags- og foreningsarbeid har en egenverdi i seg selv. I lag og foreninger finner vi de små fellesskapene. Der treffer mennesker hverandre. Der dyrkes gamle vennskap, og nye vennskap blir etablert. Der utveksles ideer og impulser. Der samles vi om felles interesser og verdier.
I årene rundt unionsoppløsningen i 1905 ble det etablert et utall nye foreninger i byen vår. Flere av dem har vist seg så levedyktige at de har maktet å runde 100 år. Det viser hvor sterke de nære fellesskapene er og har vært. Det krever engasjement og innsats å drive en misjonsforening eller et idrettslag kontinuerlig i 100 år. Samtidig må de som driver arbeidet, føle at det gir dem noe. Her er vi ved selve poenget.
Norge eller Haugesund er ikke ett stort upersonlig fellesskap. Det som skaper det store fellesskapet, er summen av alle de små. Det er i dem vi lever våre liv, og det er der vi samvirker med andre. Derfor må vi håpe at foreningsbyen Haugesund lever videre, og at de som bruker av sin tid på frivillighet, vil fortsette med det også i fremtiden. Uten de sterke små fellesskapene blir det store fellesskapet fattigere.
Kommentarer