Debatten handler ikke bare om naturvern. Den handler også om maktforholdene i Norge.
Vestlandsnaturen er noe av det mest unike og særpregede Norge har å vise frem. Hardangerfjorden har en særstilling som ”merkevare”. Navnet Hardanger maner frem bilder av brudeferd og bre, hardingfele og sider, tradisjon og innovasjon. Regionen mellom Haugesund og Bergen har trolig gitt opphavet til flere postkort enn de fleste av verdens regioner. Naturen og kulturen i Hardanger er unik og bevaringsverdig. Hardanger er en del av nordmenns identitet, uansett hvilken landsdel vi bor i.
Haugesund ligger ved munningen av Hardangerfjorden. Bømlafjorden, som starter der grensene for Haugesund, Bømlo og Sveio møtes, er den ytterste delen av fjorden. Derfor er naturen langs Hardangerfjorden noe som naturlig opptar en ordfører i Haugesund, og derfor må det være lov å gi uttrykk for et intenst ønske om at alternativene til luftspenn kunne bli utredet bedre. Vi eksporterer elektrisk kraft til utlandet via sjøkabel. For en lekmann er det derfor et tankekors at vi ikke kan forsyne Vestlandets hovedstad på samme måten.
Norges historie fra slaget ved Hafrsfjord i 872 og frem til i dag er en historie om utviklingen av en av Europas mest sentraliserte stater. Det var på mange måter det ”samlingsverket” handlet om. Føydalismen, som gjennom århundrer stadig truet med å føre til oppsplitting av flere av Europas nåværende stormakter, fikk aldri skikkelig innpass i Norge. I Norge styrte Kongen, enten han bodde i Trondheim, Bergen, Oslo, København eller Stockholm. Makten satt i hovedstaden. I det moderne demokratiske Norge har denne situasjonen vedvart.
Debatten om kraftlinjene gjennom Hardanger har også ført med seg et nytt fokus på maktstrukturene i Norge. Det er svært vanskelig å bortforklare at det er etablert ekstremt sterke maktstrukturer i og rundt det sentrale politiske miljøet i Norge. Jo sterkere denne maktkonsentrasjonen blir, jo større blir avmaktsfølelsen i resten av landet.
Personlig fikk jeg et uhyre interessant innblikk i maktstrukturene da jeg på vegne av åtte norske byer ledet det såkalte ”tilsynsnettverket” som arbeidet for utflytting av statlige tilsyn fra hovedstaden. Etter at Regjeringen Bondevik med statsråd Victor Normann i spissen hadde foreslått at tilsynene, herunder Sjøfartsdirektoratet, skulle etableres rundt om i landet, kom motkreftene sterkt på banen. Vi som førte den politiske kampen, så fort hvor tøft det var å vinne når riksmediene, LO, næringslivets organisasjoner og sterke politiske miljøer i hovedstaden forente kreftene sine. Det at vi vant, var nok blant annet takket være at så ulike og geografisk godt spredte byer som Bodø, Trondheim, Bergen, Haugesund, Stavanger, Lillesand, Tønsberg og Fredrikstad sto skulder ved skulder. Regionene ble sterkere enn sentralmakten, simpelthen fordi de sto sammen!
Den lærdommen er verd å ta med seg. Den lærdommen kan bidra til at Vestlandet kan danne en helt nødvendig maktmessig balanse i forhold til det sentrale Østlandet. Det vil også hovedstadsområdet tjene på i det lange løpet.
Det er ingen annen landsdel enn Vestlandet, og da særlig den søndre delen med fylkene Rogaland og Hordaland, som har muligheten til å utgjøre et ”annet sentrum” i Norge. Vi er sterke økonomisk og ressursmessig. Vi bidrar positivt til utviklingen av landet vårt. Vi har sterke næringsstrukturer og tunge akademiske miljøer. Vi har vekst i folketallet og en relativt ung befolkning. Også infrastrukturen i det vakre men kommunikasjonsmessig utfordrende fjordlandskapet er i bedring. Likevel har vi en betydelig utfordring som vi bør gjøre noe med. Altfor mye av Vestlandets utvikling blir bestemt og avgjort øst for vannskillet.
Skal vi ta makten tilbake i Europas mest sentraliserte stat, krever det møysommelig politisk arbeid. I tillegg krever det at vi etablerer strukturer i landsdelen som setter oss i stand til å stake ut felles kurs og gjøre ord om til handling. Det haster med å få dette til. Alternativet er stadig mer statlig overstyring over de feltene som skal gjøre Vestlandet enda mer vellykket og fremtidsrettet.
Kommentarer