Det vi har fått illustrert, er hvor vanskelig det er for jordas befolkning å enes om tiltak som virker.
På en iskald og solrik desemberdag er det selvsagt fristende å trøste seg med at været fortsatt av og til er slik vi husker det. Vestlandsk barfrost og desembersol gir en god følelse. Likevel er det rett å advare mot at vi drømmer oss vekk. Tegnene på at klimaendringene er menneskeskapte, er dessverre så altfor tydelige. Delegatene i København er faktisk enige om dette. Problembeskrivelsen er felles. Problemet er å komme frem til tiltak som virker.
Det er ingen hemmelighet at tidsfaktoren er viktig dersom vi skal lykkes med å reparere de skadene som følger av mange års utslipp av klimagasser. Jo lenger vi venter, jo tyngre blir oppgaven. Ansvaret for å skape en trygg verden for kommende generasjoner, hviler på oss som lever på jorda i dag. Derfor må vi appellere til verdens ledere om å la felles forståelse bli fulgt av felles handling.
Det er ikke vanskelig å sette seg inn i de dilemmaene som finnes i mange u-land. Nasjoner som endelig opplever økonomisk fremgang og materiell velstand etter generasjoner med fattigdom og nød, vil ikke svært gjerne kvitte seg med de instrumentene som har ført til fremgangen. Elektrisitet er et gode, selv om den er produsert med gammel kullkraftteknologi. Mennesker som tidligere knapt hadde kunnet bevege seg til nabobygda, vil nødig skille seg av med bilen de har fått, uansett hvor mye den forurenser. Disse nasjonene har et helt naturlig fokus på å kunne fortsette den materielle fremgangen samtidig som klimaet blir reddet.
I mange industrialiserte land er frykten like sterk for endringer, men fokuset kan ofte være motsatt. Vi vet at det er dyrere å produsere varer hos oss enn i den tredje verden. Derfor frykter mange at for sterke miljøkrav skal presse enda flere virksomheter til å flytte fra Europa og Nord-Amerika til Asia, Afrika og Latin-Amerika. Dette viser hvor komplisert det er å bli enige om de grepene som må tas.
Likevel vet vi hva som er alternativet. En akselererende global oppvarming vil gjøre store og tettbefolkede områder ubeboelige. Store flyktningstrømmer kan bli resultatet. Hele øynasjoner vil synke i havet. Været blir voldsommere. Avlinger blir ødelagt, og resultatet blir hungersnød. Menneskelige og materielle kostnader blir enorme. En slik utvikling skiller ikke fattig og rik. En slik utvikling vil ramme alle.
Derfor er ansvaret så stort for dem som nå er samlet i København. Det er jorda og menneskehetens fremtid som står på spill. Vi er helt enkelt i samme båt, uansett hvor høyt eller lavt bruttonasjonalprodukt vi har i 2009.
Den beste julegaven verdens ledere kan gi oss fra Kongens by i år, er et reelt håp om en bedre fremtid. La oss håpe de ikke uttrykker seg slik en noe klønete politiker gjorde for noen år siden: ”Vi har lenge stått på kanten av stupet, men nå har vi tatt ett steg frem!”.
Kommentarer