Med litt ulik tilnærming er det et bredt flertall i bystyret som ønsker å gjøre noe med situasjonen.
La meg slå det fast med en gang: Haugesund er slett ingen ”versting” når det gjelder bruk av deltidsstillinger. Det skal likevel ikke være noen sovepute. Tvert imot; vi skal ta mål av oss til å bli best i klassen på dette feltet. Ser vi på fremtidens utfordringer, har vi faktisk ikke noe valg.
Det er et klart mønster i norske kommuners bruk av deltidsstillinger. Fenomenet er først og fremst knyttet til utpregede kvinneyrker, og da i særdeleshet innenfor omsorgssektoren. Dermed har arbeidet for å øke andelen heltidsstillinger også betydning for likestillingsprofilen i kommunal sektor. Vi kan ikke ha det slik at ”mannsyrkene” fører til full stilling og en lønn man kan leve av, mens ”kvinneyrkene” fører til deltidsstillinger og ”en lønn man kan spe på med”. En slik situasjon er en arv fra fortiden som vi må fjerne oss fra.
De kommunale omsorgstjenestene har en rimelig kort historie i Norge. Da man for alvor begynte å bygge ut omsorgstjenestene på 1970-tallet, hadde man en stor arbeidskraftreserve i de kvinnene som hadde vært hjemmeværende mens barna var små, og som deretter syntes det var attraktivt å returnere til arbeidslivet som deltidsarbeidende. Det norske samfunnet har grunn til å være svært takknemlig overfor disse kvinnene. Mange ufaglærte medarbeidere har gjennom årene bygget seg opp en omfattende realkompetanse gjennom arbeid i sykehjem, hjemmetjenester og barnehager. Mange av disse kvinnene nærmer seg nå pensjonsalderen, og særlig eldreomsorgen er i rask endring. Da trenger vi å tenke nytt!
Samhandlingsreformen vil kreve mye av kommunene. Vi vil få ansvaret for mennesker med et mye mer komplisert sykdomsbilde og hjelpebehov enn det vi har i dag. Det betyr at vi må rekruttere nye medarbeidere med rett kompetanse. Antallet leger og sykepleiere i kommunale stillinger vil øke, og vi vil også trenge stadig flere medarbeidere med bakgrunn som helsefagarbeidere. Ikke bare skal vi rekruttere ferdig utdannede mennesker til kommunene, vi skal også motivere ungdommer til å velge en karriere innenfor omsorgsyrkene. Da ligger vi tynt an hvis vi skal lokke med 17,68 % stilling!
Etter at formannskapet vedtok sin budsjettinnstilling 11/11-09, har jeg bedt rådmannen om å fremme en omfattende sak om rekruttering og systematisk overgang til større stillingsandeler. En slik sak må belyse flere elementer.
Vi må fokusere på likestillingsperspektivet. Selvsagt må det bety at både kvinner og menn skal har arbeid det går an å leve av og inntekt som sikrer en god pensjon når den dagen kommer. I tillegg har vi også et annet likestillingsaspekt som må belyses. Det er viktig å rekruttere jevnere i de ulike yrkesgruppene i kommunen. Det hadde for eksempel vært positivt om vi kunne øke andelen mannlige medarbeidere i omsorgsyrkene.
Vi må finne frem til metoder som er gjennomførbare når vi skal arbeide for økte stillingsandeler. Når vi gjennomfører forsøksprosjekter, må de ha overføringsverdi til resten av kommunen. Altfor dyre modeller vil fort bli uhåndterlige dersom de skal innføres i hele organisasjonen.
Bystyret må sette klare målsettinger for arbeidet. Hva skal være normalstillingen? Hvor mange rekrutteringsstillinger skal vi ha? Hvordan skal vi etablere milepæler i prosessen? En plan for stillingsstørrelse og rekruttering blir et viktig styringsverkstøy for rådmannen og bystyret.
Hvordan skal vi organisere kommunens tjenesteproduksjon på en slik måte at vi kan framstå som en attraktiv arbeidsplass. Morgendagens arbeidstakere vil på en helt annen måte enn gårsdagens, være opptatt av en fornuftig karrierestige.
Hvordan sikrer vi tilstrekkelig etter- og videreutdanning for arbeidstakerne våre?
Om få år vil sykehjemmene våre måtte kunne fungere som ”b-sykehus” med nok faglighet til å kunne avlaste de statlige sykehusene. Da må kommunen være godt nok forberedt til å vinne kampen både om de varme hendene og de kloke hodene.
Kommentarer