Ikke bare vil han bli landets første president med minoritetsbakgrunn. Han vil også bli en av historiens yngste presidenter. Det ligger altså an til endring i Det Hvite Hus, og resten av verden vil følge spent med på hvilke endringer Obama får til i det amerikanske samfunnet.
Det er ikke vanskelig å slutte seg til dem som følte glede over amerikanernes valg. Vi opplever at Obama står for fornyelse og endring. Samtidig vet vi at han har enormt store utfordringer foran seg. Ingen president har overtatt et så stort budsjettunderskudd som han gjør, og det er svært lenge siden verdensøkonomien har vært i en så dyp krise som nå. USA sin nye president må derfor vise statsmannskunst av ypperste merke dersom han skal lykkes i å bringe landet sitt fremover igjen. Det vil dessuten være viktig for ham å avslutte den ”alenegangen” som George W. Bush har blitt kjent for og kritisert for. Verdens store utfordringer må løses gjennom tett internasjonalt samarbeid.
Amerikansk politikk er svært forskjellig fra europeisk politikk. Det skyldes selvsagt at de politiske sakene er ulike, men det skyldes først og fremst at det amerikanske samfunnet er svært forskjellig fra det europeiske. USA er en ung nasjon der alle, med unntak av den lille indianske minoriteten, i virkeligheten er innvandrere. Nasjonens grunnleggere hadde til dels flyktet fra religiøs undertrykkelse og fattigdom i Europa. For dem hadde ordet ”frihet” en helt annen mening enn det har for europeerne. En for sterk stat blir av mange amerikanere oppfattet som å være i strid med amerikanske verdier. På den tradisjonelle høyre/venstre-aksen i politikken betyr det at tyngdepunktet i begge de to store partiene i USA ligger godt til høyre for det norske Høyre. Vi gjør klokt i å være bevisste på disse forskjellene. Uten å forstå ulikhetene kan vi heller ikke forholde oss til dem. Vi må ikke tro vi kan lese amerikansk politikk med europeiske briller.
Verden er faktisk avhengig av at Nord-Amerika og Europa forstår hverandre. De store utfordringene i verdensøkonomien er alt nevnt. I tillegg har vi noen utfordringer som betyr enda mer for fremtiden til verdens befolkning. Den aller viktigste er naturligvis klimaspørsmålet, og en hel verden håper at President Obama vil ta et offensivt lederskap på miljøområdet, noe President Bush ikke gjorde. Den rike delen av verden må gå i front om vi skal lykkes med å redde klimaet.
En god utvikling for økonomien og miljøet fordrer også at vi klarer å bekjempe krig, nød og fattigdom i verden. Vi kan ikke forvente at de som må kjempe for det daglige brød, skal ha fokus på å redde klimaet. De vil være opptatt av den daglige kampen for tilværelsen. Også her sitter Vesten med en nøkkelrolle. Vi kan bidra til en harmonisk utvikling i verden om vi ønsker det og står sammen.
Gjennom å forstå ulikhetene kan vi bygge bro over dem. På tross av dystre spådommer om at det enda i mange år ville være umulig for en mann med svart hudfarge å bli president i USA, viste han at det var mulig. Det er inspirerende med tanke på å bygge tettere relasjoner mellom USA og resten av verden, og det er her vår forventning til den kommende presidenten ligger.
Det har blitt sagt av flere kloke mennesker at USA ved å velge Barack Obama som president har kommet lenger enn Norge når det gjelder å se forbi hudfargen og få øye på de indre kvalitetene hos et menneske. Vi har likevel heldigvis også i Norge noen eksempler på at det går an. Jo Benkow ble historisk da han med sin jødiske bakgrunn ble valgt til stortingspresident og dermed landets fremste person nest etter Kongen. Jo Benkow har i sine memoarer skrevet kloke ord om hvordan det var å vokse opp med jødisk bakgrunn i et nesten rent kristent norsk samfunn. Han lærte seg at forskjeller ikke er farlige, og han lærte at mennesker kan være gode selv om de er ulike oss selv. Den lærdommen preger også årets amerikanske presidentvalg, og den lærdommen trenger vi for å bygge en felles fremtid på jorda!
