Stefanus var diakon med særlig omsorg for enker og fattige (kilde: Wikipedia), og han ble steinet til døde for sin tros skyld, antakelig i året 35 e.Kr. I de nesten to tusen årene som er gått siden dette skjedde, har et uhyggelig stort antall mennesker blitt drept på grunn av det de tror på. Det gjelder religiøse mennesker av alle religioner, men det gjelder også på andre av livets områder. Fortsatt drepes mennesker på grunn av politisk og religiøs overbevisning i diktaturstater verden rundt. Mennesker med sterk overbevisning og tydelige etiske holdninger oppleves tydeligvis som ekstra farlige av dem som utøver diktatorisk makt i samfunnet sitt.
Stefanus døde altså i år 35. Knappe 300 år senere, i år 330, opphevet Keiser Konstantin den store forbudet mot kristendommen i Romerriket. Enda noen år senere, i år 392, forbød Keiser Theodosius alle andre religioner enn kristendommen i riket. Kristendommen hadde gått fra å være den religionen som var forfulgt, til å bli den religionen som forfulgte andre. Historien er full av eksempler på det samme. Kristne, muslimer, hinduer og jøder har vekslet på å forfølge og å bli forfulgt. Altfor mange har hatt problemer med å respektere ulikheter og akseptere at andre mennesker har rett til å velge annerledes enn dem selv.
Forfølgelse og diskriminering på grunn av religion, kultur, hudfarge og seksuell legning er i dag i strid med de universelle menneskerettighetene. Det er rett og slett forbudt å behandle sine medmennesker på denne måten. Likevel skjer det. Det vi også bør merke oss, er at religiøs og etnisk ulikhet ofte blir brukt som påskudd for å starte konflikter og holde andre mennesker nede. Det er som om noen mener de har ”rett til” å være fiendtlig innstilt overfor det som er annerledes.
Det er jo det motsatte som er tilfellet. I en stadig mer globalisert verden er vi etter hvert alle innbyggere i ”den globale landsbyen”, slik noen har uttrykt det. I den landsbyen er begrepene respekt og toleranse helt sentrale. Makter vi å tolerere andres meninger og verdier og respekterer deres rett til å ha dem, blir vi også tryggere på vårt eget livssyn. En mangfoldig verden skal utfordre oss, og vi må tenke igjennom hva vi selv står for. Løsningen er da aldri å avvise og undertrykke det som utfordrer oss. Løsningen finnes alltid i dialogen.
Sankt Stefanus blir æret og minnet som den første i en lang rekke med martyrer, mennesker som døde for det de trodde på, og som derfor kan fortelle oss noe om det å ta standpunkt til verdier. Andre juledag har altså et innhold i tillegg til julematen og de mange kinopremierene. Denne dagen utfordrer oss i forhold til verdier som respekt, toleranse og medmenneskelighet. Dagen utfordrer oss også i forhold til en drøm vi har lov til å bære på:
Kanskje kommer menneskeheten en dag til å oppleve at martyrene og samvittighetsfangene er noe som bare hører fortiden til? Først da er menneskerettighetene blitt den grunnloven de skal være for den globale landsbyen.
Fortsatt god jul til alle!
