Ingen høytid er så sterkt preget av tradisjon som julen. Selv de mest modernistiske av oss vil at det meste skal være som det alltid har vært disse dagene. Treet skal pyntes med den gamle gode julepynten, de rette kakene skal bakes, og rutinene og ritualene er de samme år for år. Så sterkt er vi knyttet til juletradisjonene våre at mangt et ungt par har hatt sin første ekteskapelige krangel knyttet til følgende spørsmål: Skal vi ha ribbe eller pinnekjøtt på julaften?
I vår tradisjon er julen på mange måter barnas høytid. Vi feirer det lille barn i Bethlehem som det sentrale i den kristne julen, men også mennesker som ikke bekjenner seg til kristendommen, feirer jul med barna i sentrum. ”O jul med din glede og barnlige lyst”, synger vi. Barnas forventninger og glede over presanger, mat, godsaker og samvær smitter over på oss voksne. Minnene fra barndommens julefeiring strømmer på, og vi blir litt som barn igjen. Det gjør godt å slippe følelsene fri slik vi ofte gjør i julen.
Julen handler om samvær mellom liten og stor. I årets mørkeste uke tenner vi lys og feirer freden, samværet og fellesskapet. Vi opplever at vi er en del av en større helhet, for nettopp de sterke tradisjonene gjør at vi kan se oss selv både i forhold til dem som gikk før oss og dem som kommer etter oss. ”Slekt skal følge slekters gang”, synger vi i ”Deilig er jorden”. Julens budskap er tidløst.
Julen kaller på ettertanke. Vi er mange som har gode juleminner og mye godt både å glede oss over og se tilbake på. Ikke alle har det slik. Vi har medmennesker som ser tilbake på barndommens feiring med sorg og redsel. Fattigdom, vold og rusmisbruk i hjemmet er også virkeligheten for mange barn som skal feire jul i år. De fortjener vår omtanke, og de fortjener at vi evner å være takknemlige for den gleden vi kan oppleve i julen. Derfor er også julen en tid for raushet. Både gjennom å gi en gave i Frelsesarmeens julegryter og på andre måter kan vi bidra til å skape en god jul for dem som ellers ikke ville fått det.
I løpet av høsten 2008 er det mange familier som har fått dårlige nyheter før jul. Rundt hele kloden feirer mange jul i en situasjon der de vet at krisen i verdensøkonomien har gjort eller vil gjøre dem arbeidsløse. Familieøkonomien blir vanskelig, og livet føles mer utrygt. Når situasjonen er slik, er det ekstra viktig å holde fast ved kjernen i julens budskap. Fredsbudskapet er jo et budskap om håp, og håpet er det som holder oss gående i vanskelige tider.
Vi har lov til å glede oss i julen, og vi har lov til å glede oss med god samvittighet. Personlig har jeg alltid opplevd at julen for alvor begynner under avslutningssalmen ved gudstjenesten i Vår Frelsers Kirke julaften. Når organisten stemmer i med ”Deilig er jorden” og stjernen på orgelet går rundt under det tredje verset, kjenner jeg at det blir fuktig i øyenkroken og tykt i halsen. Da kommer barndommens juler tilbake, og jeg ser på mine egne barn at dette vil fortsette. ”Deilig er jorden, prektig er Guds himmel”. Enklere kan det vel ikke sies?
Jeg vil få lov til å ønske alle haugesundere og venner av Haugesund en riktig god og fredfylt julehøytid!
