Hun hadde sterke og tankevekkende utfordringer til oss voksne i ei tid der barn og unge har tilgang på absolutt alt på nettet, og der nye kommunikasjonsmuligheter gir oss både gleder og sorger.
Foran stortingsvalget i 1981 var jeg en ung og entusiastisk valgkampmedarbeider for Høyre. Jeg var selv førstegangsvelger, og vi unge var særlig opptatt av en kampsak det året: NRK sitt monopol på kringkastingsvirksomhet i Norge måtte oppheves. Som de fleste vil huske, sørget Regjeringen Willoch for at dette skjedde, og vi fikk ”mangfold i eteren” også i Norge. Jeg håper og tror at ingen i dag ønsker seg tilbake til NRK-monopolets tid, men likevel tror jeg vi trenger bevissthet om frihetens utfordringer. Hvordan lærer vi oss selv og våre barn å velge riktig?
Virkeligheten anno 2008 er ekstremt forskjellig fra virkeligheten anno 1981. Ikke bare har vi fått sunn og god konkurranse mellom ulike radio- og TV-kanaler. Vi har også fått en valgfrihet som vi tidligere bare kunne drømme om. Svært mye av det vi tilbys, er godt og profesjonelt laget, og vi kan både finne kunnskap og underholdning i etermediene. Når staten ikke lenger velger for oss, kan vi velge selv. Det er i tillegg kommet et nytt medium som ingen kunne ane virkningene av da det dukket opp, og som var en fjern fremtidsdrøm for 27 år siden. Jeg tenker selvsagt på Internett.
Barn og unge i dag har en helt annen kompetanse om og fortrolighet med å bruke ulike medier enn det foreldregenerasjonen har. De kommuniserer via nettet, de henter informasjon og underholdning, og de presenterer seg selv. Informasjonstilgangen er nærmest ubegrenset, og muligheten for å knytte gode kontakter med likesinnede over hele verden er enorm. Dersom de unge skal ha glede av alle disse mulighetene, er det også viktig at de lærer seg å se farene.
Vi vet det finnes farer på nettet. Det finnes pedofile som er på utkikk etter ofre. Det finnes nettsider med så grovt innhold at det kan gi barn varige traumer. Det finnes økonomiske feller der uskyldige kan bli fralurt store pengesummer. Virkeligheten er slik at vi aldri vil klare å fjerne alle disse utvekstene på informasjonssamfunnet. Nettet er anarkistisk, og teknologien vil alltid gi muligheter for misbruk. Derfor må vi sette fokus på bevisstgjøring, og vi må legge arbeid i å lære de unge å foreta bevisste valg.
For en tid siden hørte jeg følgende spissformulering: ”Jo mer informasjon vi får, jo mindre kunnskap har vi!”. Noe sant er det nok i dette. Informasjon blir først til kunnskap når vi har tatt den til oss og tilpasset den til den kunnskapen vi har fra før. Informasjon må dessuten sorteres før den bidrar til økt kunnskap. Her er vi trolig ved kjernen. Vi har frihet og muligheter for å søke informasjon for å øke vår egen kunnskap, men vi må lære oss å sortere ut den informasjonen vi kan gjøre oss nytte av.
Som voksne må vi våge å ta imot frihetens utfordring. Vi må engasjere oss og involvere oss i barns og unges bruk av mediene. De trenger å lære, og vi trenger å lære. Klarer vi å velge vekk det som er skadelig, farlig og nedbrytende, gir friheten på nettet og ellers i den digitale virkeligheten oss store muligheter for å skape et bedre liv for oss selv og andre.
For dem som vil lære mer om barns og unges mediebruk, anbefaler jeg denne nettsiden: www.barnevakten.no
