Dersom ikke Statistisk Sentralbyrå har bommet fullstendig på prognosene sine, er det i dag over 600 flere haugesundere enn det var da vi møttes her til nyttårsmottakelse for ett år siden. Byen vår er i kraftig vekst, og vi har all grunn for å tro at veksten vil fortsette.
Vekst kommer ikke av seg selv. I Norge er det faktisk bare to områder som har nevneverdig vekst i både folketall og aktivitet. Det mest vekstkraftige området er naturlig nok området rundt hovedstaden. Slik er det i de fleste land. På en nokså suveren andreplass kommer kyststripa mellom Bergen og Stavanger. Vår by ligger midt i dette vekstområdet, og vi bør derfor ha alle muligheter til å lykkes med å bygge byen vår enda større og sterkere.
Den veksten og utviklingen byen vår har opplevd de siste årene, har kommet som følge av bevisst satsing både fra offentlig og privat side. I Haugesund har det vært satset tungt på boligutbygging. Store nye private boligkomplekser har trukket innbyggere til byen. Kommunen har også lagt til rette for utvikling av attraktive tomteområder både i Skåredalen og i nordre bydel. Det var faren for å gå tom for tomtearealer som førte til at bystyret valgte å forskottere byggingen av det første prosjektet i Haugalandspakken, Ørpetveitkrysset. Nye områder vil også i 2011 bli byggemodnet i Skåredalen, og om få år vil trolig denne bydelen ha et folketall som er større enn hele Sveio kommune.
I en by som Haugesund må vi ikke bare satse på vekst. Vi må også legge til rette for balansert vekst. Derfor er det så viktig å komme i gang med reguleringsarbeidet på Fagerheim tidlig i 2011. Det nye flotte boligfeltet på Høgastøl har vist seg som en suksess i markedet, og det er per i dag bare en tomt igjen på feltet. Erfaringen fra de senere årene har vist oss at kommunen fortsatt må være en dominerende aktør når det gjelder å tilby eneboligtomter. Private utbyggere og boligsamvirket har naturlig nok sitt hovedfokus på konsentrert boligbygging. Vi må sikre oss at det er et mangfold i det lokale tilbudet. Også familier som ønsker enebolig, må kunne finne et tilbud i byen Haugesund. Fortetting må naturlig få fortsette i sentrumsnære områder. Samtidig må bebyggelsen få utvikle seg både mot sørøst, altså i Skåredalen, og nordover mot bygrensa mot Sveio.
Selv om Haugesund er en liten kommune geografisk sett, har vi flotte arealer som kan utvikles. Vi må av og til minne oss selv om at Stavanger faktisk dekker et mindre areal enn Haugesund, men innbyggertallet der nærmer seg 130.000. Det bør være mulig for byen vår å doble innbyggertallet innenfor våre nåværende grenser uten dermed å ødelegge de fantastiske friområdene som ligger innenfor Grønn Grense.
Når vi i 2011 for alvor skal gå i gang med å rullere kommuneplanen, er det denne fremtidsbyen vi skal tegne. Statistisk Sentralbyrå har tidligere laget en prognose som tilsier 40.000 innbyggere i Haugesund i 2021. Mye tyder på at det vil skje mye tidligere, og vi kan selv påvirke utviklingen. Allerede i løpet av 2011 vil vi etter all sannsynlighet kunne ønske haugesunder nummer 35.000 velkommen til verden.
Skal vi utvikle oss som det urbane kraftsenteret midt mellom Stavanger og Bergen, må vi ta denne posisjonen. Ingen kommer til å gi den til oss. Det å ta en slik posisjon, krever også at vi følger opp i praksis. Skal vi utvikle oss som urbant senter, må vi stimulere og fremelske de urbane verdiene. En by er noe mer enn et tettsted. En by har kvaliteter som ikke finnes andre steder enn i byen. En urban utvikling i Haugesund er selve forutsetningen for å lykkes med å tiltrekke oss de unge kloke hodene. Det er de som skal bidra til å utvikle bykulturen og det urbane næringslivet. Det er de som skal legge grunnlaget for fremtidens velstand.
Jeg har ved flere anledninger brukt følgende bilde: ”Haugesund er kommet i konfirmasjonsalderen”. Vi er ikke lenger en utpreget småby, men vi er heller ikke, i motsetning til fotballaget vårt, i eliteserien ennå. Det er imidlertid dit vi skal. Det er vel og bra å være konfirmant, men man skal etter hvert vokse ut av den dressen som følger med. Haugesund må nå ta steget inn de voksnes rekker for alvor.
I løpet av de neste ti årene kan vi se for oss to mulige scenarier. Lener vi oss tilbake, kan vi utvikle oss som søvnig soveby for store naboer. Legger vi oss frempå og handler visjonært og proaktivt, kan vi bli et kraftsenter som kan samvirke med Bergen og Stavanger til beste for Vestlandet og Norge. Jeg er ikke i tvil om hva som vil gagne både oss og våre etterkommere best, og derfor er det alternativ to jeg vil arbeide for!
Kulturtilbud og sentrumsutvikling er helt sentrale elementer når vi skal bygge en enda mer attraktiv by. Tidligere hadde en nesten utelukkende fokus på arbeidsplasser når en skulle legge til rette for vekst. Moderne urbanitetsforskning viser at det også er en motsatt sammenheng. Klarer en å tiltrekke seg kreative og høyt utdannede mennesker, skapes det i neste omgang enda flere arbeidsplasser. I vår by har vi sett mange eksempler på dette. De menneskene vi ønsker å trekke til oss, flytter ikke til Haugesund om byen ikke er attraktiv. Derfor må vi øke innsatsen innen kultur og sentrumsutvikling enda mer i årene som kommer.
Selv om vi ikke må underslå at det finnes uværsskyer også for lokale bedrifter, slik vedtaket om nedlegging av pressverket ved Hydro Karmøy er et eksempel på, skjer det svært mye positivt innenfor næringslivet i byen og regionen. Aibel er i gang med byggingen av et nytt engineeringsenter på Garpaskjær med plass til 300 høyt utdannede medarbeidere. Forhåpentligvis kan det bli aktuelt med et bygg nummer to med like mange kontorplasser. Det som skjer på Garpaskjær akkurat nå, bør danne grunnlaget for et fremtidig høyteknologisk miljø som vil kunne utvikle seg uavhengig av hvor de ulike elementene blir produsert i fremtiden. Garpaskjær kan bli ”Engineering Peninsula” i Haugesund. En tilsvarende utvikling kan også stimuleres rundt Nordre Hasseløy og Killingøy. Undervannsteknologien som utvikles og benyttes av miljøet på Killingøy er verdensledende. Får vi til en riktig miks av næring og bolig på Nordre Hasseløy og får bygd ny bro til Skillebekkgata, vil også dette miljøet ha mulighet til å ekspandere med verden som marked. Haugesund sentrum vil dermed utvikle seg enda mer som lokaliseringssted for kompetansearbeidsplasser.
Den tette pulserende bykjernen er viktig for hele regionen. Det videre arbeidet med regional plan for Haugalandet må bygge på erkjennelsen av at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom byen og omlandet. Det som er godt for Haugesund, er godt for regionen, og det som er godt for regionen, er godt for Haugesund. Derfor er vi også nødt til å tenke komplementært når det gjelder utvikling av næringsarealer. Noen virksomheter vil helt naturlig ønske å etablere seg i eller nær byen, gjerne høyteknologiske arbeidsplassintensive virksomheter. Andre, slik som større produksjons- og logistikkvirksomheter, kan ha nytte av å etablere seg på Gismarvik, Håvik eller Husøy. Det er viktig at regionen utvikler en felles forståelse av disse mekanismene, slik at vi kan spille hverandre gode.
I løpet av 2010 har vi opplevd en svært positiv utvikling når det gjelder samarbeidet innenfor Haugesundregionen og i forholdet til nabobyer og naboregioner. Det føres samtaler med Etne, Karmøy, Sveio og Vindafjord om inntreden i vårt felles næringsutviklingsselskap Haugaland Vekst. Det er inngått avtale med Tysvær kommune om utvidet brannsamarbeid. Det føres samtaler med Utsira kommune om et fremtidig svært tett samarbeid på en rekke felt. Fra i dag av er det nye interkommunale krisesenteret med avdelinger i Haugesund, Odda og Stord en realitet. Også det felles formannskapsmøtet mellom Stord og Haugesund i desember ble en ubetinget suksess, og kommunene vil gå videre i samtaler om utvidet samarbeid på områder som brannberedskap og barnevern.
Det er etablert et tett og tillitsfullt samarbeid mellom Haugaland Vekst og Greater Stavanger. Både Haugesund og Stavanger ser verdien av å samarbeide tettere. I høst ble det også avholdt et heldagsmøte mellom toppledelsen i Haugesund og Bergen. Tonen i møtet var svært god, og begge byene ser klart verdien av å samarbeide tettere. Denne byaksen må vi styrke i årene som kommer. Vi kan ikke utvikle det urbane kraftsenteret Haugesund i et vakuum eller i konflikt med våre større naboer. Det er mer som binder oss sammen enn som skiller oss, og de tre sterke byregionene rundt Stavanger, Haugesund/Stord og Bergen vil bli enda tettere integrert den dagen vi har etablert ferjefri kyststamveg mellom dem. Derfor må vi ha fullt trykk på arbeidet for å realisere ”Vestfast”, altså ”Rogfast+Hordfast” så snart som mulig. Kombinert med en kraftig oppgradert E134 vil Vestfast gi Haugesund en unikt sentral beliggenhet i norsk sammenheng, med de vekstimpulsene dette gir oss.
Vi har startet på et tiår som vil føre med seg dramatiske endringer i verden. Finanskrisen som rammet verden for vel to år siden, gav oss en tydelig illustrasjon på hvor innvevd verdens land er blitt med hverandre. Nye stormakter som India, Kina og Brasil er i ferd med å ta igjen det forspranget som Europa og Nord-Amerika har hatt i moderne tid. Den kinesiske middelklassen anslås i dag til å telle ca. 300 millioner mennesker. Det tilsvarer om lag den totale befolkningen i Europa. Vi må ta inn over oss at det ikke er en naturlov at ”Vesten” dominerer resten av verden. Det hegemoniet som Europa og, etter hvert, Nord-Amerika har hatt siden begynnelsen av 1500-tallet, er mer unntaket enn regelen i verdenshistorien. De endringene vi nå ser, vil måtte prege de valgene vi gjør i Europa, Norge og Haugesund i årene som kommer.
I romjula gjentok finansminister Sigbjørn Johnsen sine klare formaninger om at veksten i både offentlige utgifter og lønnsnivået i samfunnet må begrenses. Han krever moderate lønnsoppgjør og lover stramme statsbudsjett. Selv med et pensjonsfond på over tre billioner kroner må Norge forholde seg til verdensutviklingen. Vi må være konkurransedyktige. Noen skal skape verdiene også i årene som kommer. Det betyr at vi må reformere offentlig sektor, slik at vi får mer velstand ut av hver krone som brukes. Det betyr også at vi i årene som kommer må løse flere oppgaver med relativt sett mindre penger. Da kreves det av oss at vi evner å tenke nytt.
Norge er et høykostland, og takk og pris for det! Det forteller noe om velstandsnivået vårt, og ingen vil tilbake til knapphetssamfunnet. Vi blir aldri billigst. Derfor må vi være best på utvalgte områder. I Haugesund og regionen har vi vist at vi faktisk kan klare nettopp det. Den maritime klyngen er ledende i verden. Byen vår er landets fremste innen varehandel. Etter at vi for få år siden styrket arbeidet innenfor reiselivet, ser vi nå en positiv utvikling. En kinesisk middelklasse på 300 millioner mennesker forteller noe om fremtidsmulighetene også for reiselivet i et relativt dyrt land som Norge! Vi har også andre suksesshistorier der kvalitet og nyskaping er grunnlaget. Når Haugesund kommune våren 2011 skal vedta ny strategisk næringsplan, vil det være viktig å ha en klar analyse av hvor vi har størst mulighet til å vokse og dermed skape nye arbeidsplasser. Norsk og haugesundsk næringsliv vil måtte tilpasse seg en verdensøkonomi som ser helt annerledes ut i 2020 enn den gjør i 2011. Da kommer det mer enn noensinne til å handle om å være best.
Både formannskapet og administrasjonen har hatt sterkt fokus på økonomistyring i 2010. Haugesund kommune ligger høyt i forhold til sammenlignbare kommuner når det gjelder utgifter til sentrale tjenesteområder. Særlig høyt ligger vi på områder som barnevern, barnehager og spesialundervisning. Med bakgrunn blant annet i de klare signalene som kommer fra landets finansminister, er vi nødt til å justere pengebruken for å kunne levere gode og effektive tjenester også i fremtiden. I perioder der inntektene er i sterk vekst for kommunesektoren, kan man tåle en del overskridelser. Når rammene strammes til, må det også få konsekvenser lokalt. Derfor må arbeidet med å bringe balanse i kommuneøkonomien fortsette med uforminsket styrke også i 2011, og det er heldigvis mitt inntrykk at mange av de prosessene rådmannen har satt i gang ute i organisasjonen, nå begynner å virke.
Det er likevel viktig at vi nå fremover jobber ekstra hardt med bedriftskulturen i Haugesund kommune. Vi må styrke lagånden i organisasjonen. Vi må sette enda sterkere fokus på nærværsarbeidet. Vi må skape en felles forståelse av at overskridelser i en enhet i neste omgang kan føre til nedskjæringer hos andre. Vi må arbeide systematisk med disse temaene, og vi er ikke i mål før det er helt naturlig for alle ansatte å si: ”Jeg jobber i Haugesund kommune, og jeg er stolt av det”. Innbyggerne møter ikke først og fremst kommunen på Rådhuset eller Servicesenteret. Innbyggerne møter kommunen på skolen, SFO, helsestasjonen, sykehjemmet, kinoen og overalt ellers hvor kommunen utøver tjenester. Derfor må vi ha som mål at vi aldri mer skal høre kommunalt ansatte snakke om ”de i kommunen”. Fra nå av må vi snakke om ”vi i kommunen”, og den øverste sjefen vår er nesten 35.000 borgere som måler og vurderer oss hver eneste dag.
Selv om vi har stort fokus på økonomistyring og balanse, har bystyret funnet rom for viktige satsinger i årene som kommer. Når de to flotte gamle sentrumsskolene våre, Lillesund og Hauge, er ferdig rehabilitert nå i 2011, vil arbeidet ha kostet til sammen ca. en kvart milliard kroner. Byen vår har nå en bygningsmasse innenfor skolesektoren som det er grunn til å være stolt av, og arbeidet kommer til å fortsette i årene som kommer.
Også innenfor omsorgssektoren har vi gjort mye de siste årene. Udland og Haraldsvang er moderne omsorgssentre, og i oktober åpnet den nye flotte fløyen ved Bjørgene. I løpet av de neste årene har bystyret vedtatt å pusse opp den eldste delen av Bjørgene og Vardafjell. I tillegg pågår det nå forhandlinger med Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus om etablering av 60 sykehjemsplasser i det planlagte tilbygget til sykehuset med drift fra 2015. På denne måten vil byen vår være godt rustet til å ta imot en ny økning i antallet eldste eldre om ca. 10. år. Det er viktig å bruke de nærmeste årene godt til slike forberedelser, for akkurat nå opplever vi en nedgang i den eldste befolkningsgruppen, i motsetning til svært mange andre kommuner.
Det faller sjelden naturlig for en ordfører med ståsted i den lyseblå delen av den politiske fargeskalaen å rope på revolusjon, men på ett felt ønsker jeg meg nettopp det. Den sosiale boligpolitikken har i mange år vært preget av utilstrekkelig helhetstenkning og feil fokus. Vi har i for stor grad flikket på gammelt og unnlatt å stille oss de helt grunnleggende spørsmålene: Har vi en boligmasse som egner seg for å løse dagens utfordringer? Svaret er uten tvil nei, og derfor trenger vi å revolusjonere kommunens sosiale boligpolitikk. Bystyret har fattet noen viktige vedtak som gir grunnlag for en radikal endring. Vi ønsker å leie egnede leiligheter for mennesker med rusproblemer, og rådmannen har fått i oppdrag å gå ut med en forespørsel om dette i markedet. Vi må etablere en helhetlig ”omsorgstrapp” også for disse brukerne. Brukerne må få boliger som er tilpasset deres boevne. Når slike boliger er etablert, må vi sterkt vurdere å selge eldre uhensiktsmessig boligmasse med tanke på rehabilitering og byfornyelse. I tillegg må vi vurdere å skille ut boligene våre som et heleid kommunalt boligaksjeselskap etter svensk modell. Vi kan ikke lenger se på at leiligheter står tomme fordi kommunens vedlikeholdsbudsjett er oppbrukt. Da taper vi penger, og potensielle leietakere får et dårlig tilbud.
Tenk hvilke perle ”De tusen hjem” på Hauge kan bli! Den praktfulle leiegården kan rehabiliteres, seksjoneres og selges. Den kan gå fra å være byens unnlatelsessynd til å bli byens pryd. Hauge bydel med ”De tusen hjem” kunne bli ”Haugesunds Grünerløkka” i miniatyr. Få steder i byen vår ligger det bedre til rette for å utvikle det genuint urbane enn nettopp på Haugå.
Fordi mange norske byer på Haugesunds størrelse er fylkeshovedsteder, har vi en relativt høyere andel arbeidstakere i privat sektor enn dem. Det er i utgangspunktet positivt, fordi det ikke minst vitner om et livskraftig lokalt næringsliv. På den annen side vet vi at en viss andel statlige arbeidsplasser virker stabiliserende på de lokale arbeidsmarkedet. Det var en av grunnene til at det var så viktig for oss å vinne kampen om utflytting av statlige tilsyn for noen år siden. Sjøfartsdirektoratet er betraktelig mindre konjunkturutsatt enn resten av den maritime klyngen.
Byer som Arendal, Tønsberg og Molde er fylkeshovedsteder og sete for et stort fylkeskommunalt og statlig byråkrati. Haugesund er regionsenter for et område som er betydelig større og mer vekstkraftig enn mange av landets fylker. Geografien har også gjort det naturlig å etablere statlige funksjoner som går på tvers av fylkesgrensene i vårt område. Selv om ikke Haugesund er fylkeshovedstad, er vi sete for Haugaland og Sunnhordland Politidistrikt og Helse Fonna. Høgskolen Stord/Haugesund har hovedadministrasjonen sin på Rommetveit på Stord, men har undervisning og forskning innen viktige fag her ved Rådhusplassen.
De felles statlige institusjonene som dekker området mellom Boknafjorden og Bjørnefjorden, er i dag under press. Det finnes krefter i Oslo som helst ser at statlig virksomhet organiseres i henhold til antikverte fylkesgrenser. Vi må legge ressurser inn i vårt arbeid for å motvirke en slik utvikling. Politidistriktet, helseforetaket og høgskolen er av avgjørende strategisk betydning både for regionsbyggingen i Nord-Rogaland og Sunnhordland og for utviklingen av urbane Haugesund. Derfor er det så viktig at kommunene på Haugalandet og i Sunnhordland samarbeider tett. Derfor er det så viktig at regionsentrene Stord og Haugesund har tette og tillitsfulle relasjoner. Derfor er det så viktig at regionen mellom Bokn og Bjørnen tar mål av seg til å spille sammen med Bergen og Stavanger som en likeverdig partner. Vi kan uten problemer gjøre tidligere statsminister Gro Harlem Brundtlands ord til våre: ”Alt henger sammen med alt”. En tett integrert region mellom Bokn og Bjørnen er en forutsetning for en vellykket utvikling av byen vår, og en spennende og attraktiv by er en forutsetning for en vellykket utvikling av regionen.
Ett av de virkelige privilegiene ved det å få lov til å tjenestegjøre som ordfører, er muligheten for å bli kjent med alle de små fellesskapene i byen. En by med nesten 35.000 mennesker er ikke bare ett stort fellesskap. Vi lever livene våre i de små. Da jeg i høst ble invitert til markeringen av hundreårsjubileet for Den Yngre Indremisjonen, eller Betania på folkemunne, slo det meg enda en gang hvor mange ildsjeler vi har på alle arenaer i byen vår. Det å drive en forening i 100 år krever ildsjeler som er villige til å bruke av sin tid på andre. Slike ildsjeler finner vi på alle områder i samfunnet vårt. Når HIL om kort tid starter byggingen av en av Norges flotteste friidrettshaller, skyldes det iherdig arbeid fra ildsjeler. At Haugesund Misjonsmenighet er i gang med bygging av et stort nytt kirkebygg i Skåredalen, har samme årsak. Vi har tusenvis av mennesker som dag etter dag, år etter år, bruker av sin tid på andre. Byen vår hadde vært et fattig sted uten innsatsen fra disse menneskene.
I 2010 har en slik gruppe ildsjeler også gitt byen vår en helt ny attraksjon. Julemarkedet på Rådhusplassen tilførte byen vår noe nytt som samtidig har dype røtter i en felleseuropeisk urban tradisjon. Byliv er markedsliv. Når mennesker møtes på markedsplassen, handler det om mye mer enn å bytte varer og penger. Markedsplassen var stedet der byen og landsbygda møttes. Der traff man folk. Der ble kontakter knyttet. Der opplevde man bykulturen ekstra sterkt. Jeg håper julemarkedet kan bli en fast tradisjon i byen vår. Kanskje kan det også inspirere til en sterkere markedskultur året igjennom. Landets flotteste markedsplass foran landets flotteste rådhus er en ypperlig møteplass for det genuint urbane.
Kjære venner!
La oss love hverandre at vi skal ta fatt på det nye året med optimisme og fremtidstro! Det andre decennium i det tredje millennium kommer til å stå i forandringens tegn, men forandring gir alltid nye muligheter. Vi skal gripe disse mulighetene. Vi skal bygge en by og en region som kan møte fremtidens utfordringer. Vi har det beste utgangspunktet. Vi vokser. Folk ønsker å bygge og bo i byen vår. Før 2020 må vi ha funnet vår plass i en stadig mer integrert landsdel der stadig større områder blir innlemmet i et felles bo- og arbeidsmarked. Vi skal ta utfordringen og utvikle Haugesund til det urbane kraftsenteret den skal være på Vestlandet.
Jeg vil få lov til å ønske alle haugesundere og venner av Haugesund et riktig godt nytt år!